Livsvisdom

Mer er vi ikke

ikke større, ikke flinkere, ikke sterkere.

Vi er ikke mer enn dette – dette lille.

Disse grensene

De er vår virkelighet.

Med dem skal vi elske.

De er elsket.

Hele tiden prøver vi å sprenge dem.

Vi strever for å orke det vi ikke orker.

Hvem elsker sin tretthet?

Vi prøver å kunne det vi ikke kan.

Hvem elsker sin avmakt?

Hvem takker for at et annet lem på legemet kan det han ikke kan?

Det er vel velsignelsen.

At vi fyller hverandre ut.

Én er øye, én rygg og en annen fot.

Hele tiden prøver vi å våge det vi ikke våger -

og å være det vi ikke er.

Hele tiden øver vi vold på vår virkelighet.

Og hvor ofte gjør vi det ikke i Guds navn?

Vi strekker oss ut over oss selv,

ja, forstrekker oss i Guds navn.

Som om det ikke var lov

å være tretthet og avmakt.

Som om vi var tabu.

Så forvillede vi er.

Han kom jo selv inn til grensene våre.

Han skammet seg ikke over dem.

Han kom og ble dem.

Han kom og ble barn.

Han kom og ble tid.

Han kom og ble fattig.

Han var sulten, trett og forlatt.

Han kom og ble grense.

Slik elsket han oss.

Når skal vi elske oss

med Hans kjærlighet?

Wera Sæther

Eg har stor glede av å å høre på talar når eg er ute på tur. Nokre plassar du kan laste desse ned gratis er:
Norea
Norgeskirken
Beroa

Gløym ikkje ditt paradis