Bagasjen vår

Denne gangen har vi valgt å ikke ta med storbagasje (kasser og tønner med flyttelass) når vi nå reiser ut til ny misjonærperiode. Med oss på flyet kan vi ha med to kofferter hver og et stykk håndbagasje, til den nette totalvekt av 232 kg. Det er hard prioritering av hva som får være med ut i første omgang, og hva som må vente til jul/påske når Torbjørn og Øyvind kommer på besøk. Dette er den delen av bagasjen vår som vi har valgt å ta med ut.

Så får vi mennesker opp gjennom livet en del bagasje med oss som vi ikke selv har valgt å ta med videre, men som allikevel alltid vil være med oss. Det kan være bagasje som vi er glad for eller som vi svært gjerne skulle vært foruten.

Når vi nå reiser til Mali har vi også med oss en del av denne siste bagasjetypen. Blant annet har vi opplevelser fra tiden i Elfenbeinskysten der ransepisoder tok fra oss tryggheten, også i hjemmet vårt. Vi har fått bearbeidet de dramatiske opplevelsene vi hadde i forrige periode og lært oss å leve med dem i hverdagen vår, men vi er likevel spent på hvordan kroppen vil reagere når vi kommer til Afrika på nytt.

Misjonærer som er/har vært i Mali, sier sikkerheten er større i Mali enn i Elfenbeinskysten og at de føler seg mye tryggere der, både ute og inne. Blant annet dette gjør at vi har valgt å si ja til en ny periode ute. Vi vet at vi kan være tryggere, men vil du være med å be om at vi også må få kjenne oss trygge i Mali. Disse to begrepa er ikke alltid sammenfallende. For å kunne være ute og for å kunne gjøre jobben vi blir satt til, er det nødvendig at vi kjenner denne tryggheten på kroppen. Utrygghet tar fra en det meste. Vær med og be om at Gud må holde sin vernende hånd over oss, både ute på veiene og hjemme i huset vårt.

Irene