Tenk - to jordbærsesonger på ett år - rart vi føler oss velsigna?
Irene
Her ute skal vi feire dagen best vi kan, blant annet på Hôtel Kempinski El Farouk sammen med alle nordmenn i Bamako, invitert av Erik Solheim som er i Mali i 2-3 dager. Vi gleder oss til å se deg igjen om mindre enn tre uker. Da får vi feire mer sammen. Håper du får en fin dag i dag med venner på KVS-Lyngdal.
3 x 3 HURRA for Øyvind fra to store store og to små i Bamako
De to brødrene var i dag ferdig på bibelkurset som har vært her i byen de siste 6 ukene. Sammen med 5 andre studenter fra kurset fikk de på festen utlevert et vitnemål som viser hva de har studert gjennom bibelkurset. Evangelisten vår, Issiaka, sa i sin åpning av festen at nok ingen som var tilstede var mer glad enn studentene som i dag var ferdig på kurset. De fikk både diplom for hva de hadde lært OG de kunne reise hjem til familiene sine i morgen. Men for to av studentene var nok dagen mer spesiell enn for de andre.
Vi fikk være vitne til to ungdommer som i dag tok steget fullt ut og ble døpt i Jesu Kristi navn. Den ene broren kom med et vitnesbyrd etter dåpshandlingen. Der sang han på fransk sangen: ”Jeg har bestemt meg å følge Jesus (x3) Tilbake nei, dit går jeg ei”. Det var sterkt å se denne staute ungdommen stå der framme og synge dette helt alene. Forsamlingen stemte i med ham etter hvert, men dette var hans vitnesbyrd i dag.
Brødrene har vokst opp midt mellom de to første boligene de norske misjonærene leide av faren deres da de kom til Ouaninou i 1984. Da misjonærene flytta opp på det som ble misjonsstasjonen i landsbyen, leide misjonen husa videre for å bruke boligene til kirke og prosjektkontor. Da vi senere fikk vår egen kirke, ble det ene huset brukt som språkskole for misjonærene og søndagsskole for alle barna i landsbyen. Guttene har dermed vokst opp med misjonærer rundt seg og misjonærbarn som lekekamerater.
En stor del av folket som var samlet på terrassen til misjonen i dag, var mahouer, inkludert de to dåpskandidatene. Det var sterkt å kunne be Trosbekjennelsen og Fader Vår igjen på mahou sammen med denne flokken. Det torde jeg nesten ikke håpe høsten 2001 da misjonærene mer eller mindre ble jaget fra Ouaninou, og vi måtte reise til Norge. Å høre alle de nye sangene de nå har fått på mahou og innlevelsen de hadde når de sang dem, fylte meg med glede. Da de sang om Jesus som aldri hadde forlatt dem, ble dette et sterkt vitnesbyrd, både med tanke på hva folket i Elfenbeinskysten har opplevd av krig de siste årene, men også med tanke på hva svært mange muslimer opplever når de går over til den kristne troen. Men ikke minst var sangen et vitnesbyrd til de mahouene som har jobbet lenge hos oss, både som hushjelp, prosjektmedarbeider, språklærer og radiomedarbeidere. Disse menneskene har hørt mye om Jesus, men ikke selv tatt et bestemt valg for hvilken herre de vil tjene. I dag fikk de høre vitnesbyrdet fra mahouer som hadde valgt å følge Jesus.
Vær gjerne med og be om at Jesus må tale til dem gjennom det som skjedde på terrassen i dag. Be også for de nydøpte og alle de andre som har vært på bibelkurset. I morgen reiser de hjem hver til sitt – hverdagen begynner igjen. Be om at de må få være et vitne på hjemplassen sin, at Jesu lys kan skinne gjennom dem.
Irene
Vi har tatt den lange veien fra Bamako til Oussoubidanja for å være med på overleveringen av Det Nye Testamentet på khassonkéspråket, landsbyens lokale språk.
Normisjon startet arbeidet med NT oversettelsen for nesten 20 år siden, først et språklig undersøkelsesarbeid og deretter selve oversettelsen. Og i dag er arbeidet ferdig og klar til å bli overlevert til folket. Flere misjonærer har hatt dette som sitt arbeidsfelt.
Det er kaldt i Mali for tiden, oftest under 20 varmegrader hver morgen, ja, gjerne ned i 10 grader noen steder. Det tar derfor tid før landsbyfolket står opp og kommer ut av hyttene sine. Men litt etter litt fylles stolrekkene midt i landsbyen opp, og de siste som kommer må finne seg i å stå. Lokale jegere ikledd jegerutstyret sitt, gjør sitt inntog med dans og skuddsalver. En time etter oppsett program kan dagens festleder ønske forsamlingen velkommen. Et programhefte med oversikt over hva som skal skje, viser at vi har 2,5 timer foran oss på disse stolene (det ble tre).
I løpet av disse tre timene, der sanden knaste mellom tennene og klødde i øynene og sola ble sterkere og sterkere, fikk vi være med å oppleve at et nytt folkeslag fikk Det Nye Testamentet på sitt eget språk. Arrangørene hadde lagt ned mye arbeid for denne dagen. Etter velkomstord og presentasjon av inviterte gjester, var det hilsener fra både fylkesmann, ordfører, kirkepresident, oversetter, guvernør og minister. Deretter fulgte en sterk seremoni der forsamlingen reiste seg mens representanten fra oversettelsesarbeidet toget inn på scenen, etterfulgt av et syngende kor. Han bar NT innpakket som en stor, fin gave. Gaven ble
høytidelig overrekt til generalsekretæren i Bibelselskapet, som også hadde en hilsen, og som overrakte NT videre til MPN (Normisjon i Mali). Harald Tveit, som selv hadde jobbet mange år med oversettelsen og kommet ens ærend fra Norge for å være med på festen, representerte her Normisjon. Videre var det enda flere som var framme og hadde ordet, blant annet Rolf Kjøde, Normisjons generalsekretær. Jegerne applauderte alle gode utsagn med noen kraftige
skuddsalver som vekket opp alle som evt. hadde falt av lasset. Innimellom alle hilsenene var det korsang, musikk og dans (både planlagt og impulsivt) og tekstlesing. En viktig del av programmet var utdeling av NT til et utvalg av forsamlingen. Både gendarm, imam, ordfører, minister og enda mange flere, gikk hjem med NT i hånda den dagen.
I tillegg til at khassonkéfolket fikk Guds Ord på språket sitt, fikk dette folket også et skriftspråk. I forkant av oversettelsen av NT brukte misjonærer flere år på å kartlegge khassonkéspråket, som ennå ikke var et godkjent skriftspråk i landet. Etter et presidentskifte lyktes det heldigvis å få innvilget en søknad om en slik godkjenning. Det Nye Testamentet var også den første boka som ble gitt ut på dette språket (fra før forelå noen hefter, også dem laget av misjonen).
Parallelt med oversettelsesarbeidet har kirka og misjonen drevet alfabetiseringskurs for folk som ikke kunne lese. Det er ganske mange av den voksne generasjonen i Mali som ikke har fått gått på skole og som dermed er analfabeter. Det ville ikke vært mye vits i å levere fra seg en bok dersom ingen klarte å lese den, men mange har lært å lese gjennom alfabetiseringskursa.
Flere påpekte i sine hilsningstaler at dette var ikke bare en åndelig opplevelse for folket, men også en kulturell og språklig milepæl i khassonkéenes liv. Det falt mange gode og takknemlige ord til alle som hadde vært med og bidratt til at dette ble mulig. Sterkest inntrykk gjorde det når landsbyens Imam stod fram, med NT i hånda, og takket misjonen for boka, og ba landsbybefolkningen om å virkelig lese boka!
Folket i landsbyen stilte mannsterke opp om festen. Lista over inviterte gjester var lang og inkluderte, i tillegg til Oussoubidanjas egne store herrer, blant andre representanter fra omliggende landsbyer og menigheter, arbeidere innen oversettelsesarbeid og andre norske misjoner i landet. Flere tidligere Normisjonsmisjonærer (som spesielt hadde jobbet med dette oversettelsesarbeidet) hadde tatt turen til Mali for denne store dagen. Alle de ca 100 tilreisende gjestene skulle ha en plass å sove. Fem tun tok imot 10-15 nasjonale gjester hver. Også alle misjonærboligene var fulle av gjester denne helga. Landsbyens kvinneorganisasjon kom og sa de ville lage mat for hele helga. Andre bidro med andre gjøremål. Arrangementskomiteen var sammensatt av mange ulike grener fra landsbyen, kristen eller muslim, denne festen stod de sammen om! Bibelselskapets representant, som har vært med på flere slike overleveringer, sa det var sjelden å se et så stort engasjement i hele landsbyen for det som skjedde denne dagen.
Kristi forklarelsesdag leste vi om før vi gikk ut i dag. Når Guds Ord ikke blir gitt på folkets eget språk, når det heller ikke så langt inn i folks hjerter. I dag ble Guds Ord overlevert og forklart til khassonkéfolket, på deres eget språk. Det er Normisjon i Mali som har stått for dette arbeidet, men i slike stunder viskes organisasjonsgrensene bort og vi fikk være med å dele gleden over det som skjedde. Her jobber vi mot samme mål; å bringe evangeliet til malierne. Vær med og be om at den nye boka må bli til velsignelse for khassonkéfolket!
Irene