Ikke ferdig i Elfenbeinskysten

”For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker.” Es. 55, 8-9

Vi satt 10 misjonærer rundt bordet på årets misjonærkonferanse og snakket om arbeidet vårt i Vest-Afrika. Mye dreide seg om arbeidet i Elfenbeinskysten hvor 7 av oss hadde jobbet tidligere, de fleste av oss gjennom flere år. De første NLM misjonærene kom til landet i 1984, men fra november 2004 har vi ikke kunne hatt noen bosatt der pga borgerkrigen.

Misjonsstasjonen i Ouaninou i bakgrunnen

Vi har en stor tomt i Ouaninou med mange bygninger. Her hadde vi både den norske skolen, internat/gjestehus, kontorer og flere personalboliger. Pr i dag er alle disse i bruk av rebeller, men vi har tanker og visjoner om hvordan vi kan bruke bygningsmassen når vi får boligene tilbake. Vi som satt rundt bordet på konferansen ønsker at bygningene skal kunne brukes for at Guds rike kan vokse i mahouland, at mahouene kan få se hvem Jesus er og bli grunnfestet i troen på Ham. Mange gode planer ble lagt fram, vi snakket oss varm i trøya (eller rettere sagt hjertet, for trøya hadde vi ikke en gang med oss i den varmen vi har nå). Men den politiske situasjonen hindrer oss foreløpig i å få satt visjonene våre ut i virkelighet. Vi har heller ingen misjonærer å sende dit nå. Og enda verre – vil misjonen ha penger til å kunne sende ut nye misjonærer til oss om noen skulle komme og si de kan reise?

Menigheten i Koonan mangler en hyrde. Dioman har pr i dag ingen kristne i landsbyen. I Touba har vi en personalbolig, men ikke noe misjonsarbeid. Alt dette smerter oss som sitter så nærme landegrensen og har telefonkontakt med folket i området opp til flere ganger i uka.

I Abidjan har vi gjennom to år sendt radioprogram på mahou, men vi har ikke noen der som kan følge opp lytterne som evt. vil ha kontakt med oss i forbindelse med det de hører på radioen. Det samme gjelder i Toubaområdet hvor radioprogramma våre nå har blitt sendt i to måneder. Vi ønsker å flytte radioarbeidet til Abidjan og drive det derfra. Det nasjonale radioteamet vårt lengter etter å komme tilbake til landet sitt, og vi har misjonærer som står klar til å flytte med dem for å drive arbeidet fra ”hovedstaden” i Elfenbeinskysten. Det vil lette radioarbeidet vårt. Men den politiske situasjonen hindrer også dette forløpig.

Hvor lenge må vi vente? Hvor lenge bør vi vente? Vi er utålmodige og vil gjerne komme i gang/tilbake for vi er ikke ferdig i Elfenbeinskysten! Vi venter på fred og stabilitet i landet. Vi venter på ressurser til å kunne sende folk dit. Vi venter på folk som kan reise.

Ja, Herre, vis oss din vei!
Vi vil gå sammen med deg
på den veien du gir oss å gå!
Gi oss lys for vår fot,
gi oss styrke og mot!
Herre, led oss på veien din nå!
(Sanger 05 nr 123)

Vil du være med å be om fred i landet, om åpne dører, om villige sjeler, om åpne lommebøker og om Guds ledelse i arbeidet i Elfenbeinskysten?

Irene