13. august 2008

Tantes bibel

Det er søndag kveld og storfamilien er samla i stua. I morgen skal tante, søster og datter reise tilbake til Afrika etter noen sommeruker i Norge. Denne kvelden blir blant annet brukt til å dele Guds Ord og be sammen for henne som skal reise. Bønneemner blir nevnt. Da er det at den lille fem-åringen bryter ut: "Jeg vet hva vi må be om - vi må be om at tante ikke mister Bibelen sin på turen". De andre i stua smiler litt, men ja, de vil ta med også dette.

Mandag morgen reiser tante den ruta vi alle kjenner så godt etter noen turer mellom Afrika og Norge. Det blir venting både i Amsterdam og Paris, og det blir sent før tante endelig er framme på flyplassen i Bamako. Der er livet hektisk som vanlig. Bagasjebærere står i kø for å tjene noen slanter. Folk presser seg fram for å finne sin bagasje. Og til slutt må all bagasjen gjennom en siste skjermkontroll-sjekk før den slippes ut av flyplassen. Tante setter alle kolliene sine på båndet. Sier så hade til andre misjonærer som var på samme fly, går gjennom sikkerhetssjekken selv og samler sammen bagasjen sin på andre siden. Hun skal til å gå videre, men oppdager akkurat da at hun har en sekk for lite. Den lille ryggsekken med lommebok, penger, div bankkort, førerkort, telefon, div sim-kort og nytt digital kamera var borte. Fullstendig borte. Det var folksomt på flyplassen, så noen kunne lett ha snappet den med seg før tante kom gjennom sjekken selv. Nå må hun melde saken til politiet, og det går enda mer tid før hun kan reise hjem til leiligheten sin i Bamako.

Natta går med til å ergre seg og neste dag til å stoppe kontoer, bestille nytt førerkort, ordne med ny telefon og innhente telefonnummer hos misjonærer i nærheten.

Det går en dag til. Så får tante en telefon. En mann hadde tatt feil sekk på mandag. Hun kunne nå komme på flyplassen og hente sekken sin. Der finner hun ut alt alt er der: Lommebok (men pengene er borte), bankkort, førerkort, telefon, sim-korta, det nye kameraet og BIBELEN hennes.

"Jeg vet hva vi må be om", sa den lille gutten.

(Fritt gjenfortalt etter at vår medmisjonær først kom for å få telefonnummer til folka her ute på tirsdag, for så å dele resten av historia med oss på bønnemøte onsdag kveld)

Ingen kommentarer: