Forandringer i hverdagen

Også i vår hverdag merkes det at vi er inne i fastemåneden for muslimene rundt oss.

Hushjelpa skulle lage middag til oss på fredag og ropte plutselig på meg at jeg måttte komme og smake på sausen, om det var nok salt i den. I all verden, tenkte jeg, dette gjør du da alltid selv, og du lager jo kjempegod mat...??? Men jeg kom på det i det jeg steg inn på kjøkkenet: Åja, det er jo Ramadan og du kan ikke svelge noe før sola har gått ned. Jeg blir egentlig minna om dette mange ganger om dagen - for hushjelpa går stadig ut i hagen og spytter for å ikke engang svelle ned spyttet sitt...

I gatene sitter flere mannfolk enn vanlig på benker eller matter og gjør ingenting om dagen. Gryter og kar begyner å skrangle i nabotuna mye tidligere enn vanlig. Maten må være ferdig spist en time før soloppgang, hvilket betyr at damene må begynne jobben sin i 4-5 tida om morgenen. Neste måltid kan inntas en time etter solnedgang.

Da jeg onsdag kveld i forrige uke kjørte til bønnemøte på andre siden av byen, kom det plutselig biler i mot meg i mitt kjørefelt. Det andre kjørefeltet var stengt med en bil på tvers. Lurte først på om det hadde skjedd ei ulykke da jeg så den store folkemassen, men ved nærmere ettersyn var de fint kledde, oppstilt i rekker og alle vendt mot Mekka. Ikke noe heft å sperre veien for en bønnestund.

Det som jeg har lagt spesielt merke til denne siste uka er hvor inkludert kvinnene er i disse bønnestundene rundt om på gatene. Ofte ser vi bare mannfolka som ber, men nå i Ramadan er kvinnene også mye mer synlig på bønneteppene. Ja, i bybildet generelt er de mer framtredende i disse dager, der de går rundt pynta i sine flotte drakter.
Irene