Dette var spørsmålet barna våre stilte ved frokostbordet da vi hadde vært i Mali en måned. Vi har alle hørt definisjonen av en misjonær: En som forteller om Jesus til mennesker som ikke har hørt om ham. Og barna våre visste vi hadde reist til Mali som misjonærer. Spørsmålet deres ble grunnlaget for en ny samtale om det å være misjonær, om ulike oppgaver og om hva vår oppgave som misjonær i Mali skulle være.
"Klokken er ti på syv en mandags morgen. To barn og en lærer setter seg i bilen for å kjøre til skolen etter at både frokost og malariatabelett er vel på plass i magen. Vi tar en liten omvei for å plukke opp fire andre elever. "Alle mann ombord?" spør jeg når siste mann har lukket bildøra. "Alle mann på dekk, for Jesus, alle mann på dekk, for Jesus, alle mann på dekk, for Jesus, så nå kan bilen kjøre" får jeg syngende til svar. Seks norske elever fra 1.-8. klasse er på vei til en ny skoledag på Bamako Christian Academy, og ettersom de sitter på med en lærer, må de komme på skolen 20 min før skoleklokka ringer.
Ti over syv er vi framme. Elevene går til biblioteket for å lese litt eller de spiller fotballspill ute. I et klasserom er lærerne samlet til bønnestund før dagen begynner. Takke- og bønneemner blir delt. Noen er ikke helt i form og ber om ekstra styrke for dagen, andre takker for at de kom gjennom på telefonen og fikk pratet med foreldre i Amerika. En lærer ber om forbønn for ungdommene sine i hjemlandet, en annen takker for at vakta er frisk igjen. Vi ber om beskyttelse for elever og lærere på veiene i Bamako og om at Gud må lede oss gjennom dagen i dag. Elevene blir nevnt på navn og løftet fram for vår Far som har skapt hver og en av dem og som har en plan for dem.Klokken halv åtte begynner første time. Også skoledagen for elevene starter med en liten bønnestund der de får komme fram med det de ønsker å be om. Og vi ber for en hund som er syk, en mamma som skal ut å fly, en pappa som er i en landsby på evangeliseringstur, for elever som har flyttet, for en klassekamerat som er på ferie. Vi takker for en fin weekend og for venner som har vært på besøk.
Så går dagen videre med ulike fag. Vi skal gjennom både math, reading, spelling, language art, phonics, handwriting og Bible før min arbeidsdag på BCA er over (elevene har fortsatt noen timer igjen med science og social studies). Frelsens evangelium og fortellinger fra Bibelen står sentralt i faget Bible. Elevene får høre om den ene personen etter den andre som Gud fikk bruke på en spesiell måte, og som lot seg bruke av Gud. Fortellingen overføres videre til vår hverdag. Hva har dette å si for oss nå? Jeg føler meg rik som kan få stå i en slik tjeneste og attpåtil være lærer i et klasserom. Ikke bare i Bible dukker Bibelens budskap opp, også i de andre faga finner vi til tider lesestoff og eksempler fra denne boka.
Vel hjemme igjen setter jeg meg ned og forbereder tilleggsundervisning for de norske elevene. Tre ettermiddager i uka jobber jeg med norsk og samfunnsfag sammen med norske barn. Undervisning som er nødvendig for dem for å lettere kunne komme tilbake til skole i Norge en dag. Engelsk leksehjelp med egne barn står også på programmet mellom middag og kvelds, og med en temperatur på 33 grader inne natt og dag er læreren nokså pumpa når "de små" er i seng. Er jeg heldig har jeg rukket en strekk på sofaen eller en avkjølende dukkert innimellom dagens program.
Ser jeg da ikke afrikanere i løpet av en dag? Jo, det gjør jeg. Om ikke Håvard eller Hanne har vært der allerede så står en tur til fruktdama for å handle frukt og få med litt kaninmat på kjøpet som en fast programpost. Også butikkmannen på hjørnet får besøk av meg nesten daglig. Der kan jeg blant annet få sukker, melkepulver, olje, smør og COLA!! Alle ungguttene som sitter i skyggen utenfor porten vårt hver dag, vakter på skolen og her hjemme og ikke minst hushjelpa vår er også afrikanere jeg ser hver dag og forhåpentigvis kan få være et vitne for i min hverdag som misjonær.
De førtse seks månedene i Mali strevde jeg med å finne min rolle i misjonærflokken til Melci-Ma (NLM i Mali). Vi bodde på den andre siden av byen enn både kontoret og de andre norske, jeg var i et helt annet arbeid og så dem sjelden. Teamsamlingene vi hadde tredje hver måned i fjor hjalp meg til å bli oppdatert på arbeidet "vårt" og føle en tilhørighet til Melci-Ma. Gjennom arbeidet mitt på den internasjonale skolen kom jeg etter hvert inn i en større sammenheng med misjonærer fra hele verden. Jeg har fått bli kjent med deres arbeidsområder og sett resultat av mange års misjonsarbeid i Mali. Arbeid jeg på sett og vis er med på fordi jeg, som en Melci-Ma misjonær, underviser barna til disse menneskene så de kan gjøre SIN oppgave.
På skolen har vi elever der flere foreldre jobber for SIL. De driver hovedsaklig med litteraturarbeid og bibeloversettelse. En av foreldra jobber med å oversette Bibelen til mahou, det lokale språket som brukes i Toubaområdeet i Elfenbeinskysten. Noen foreldre jobber inn mot musikk, data eller regnskap, mens andre er i aktiv evangeliseringsarbeid i landsbyer utenfor Bamako. En dag forteller gutten i klassen min om nydøpte i disse landsbyene!
Vi er alle lemmer på kristi legeme, men vi har ulike funksjoner. Dette ser vi tydelig i misjonsarbeidet i Mali, både internt i Melci-Ma, men også i det store intenasjonale arbeidsmiljøet vi er en del av. De fleste foreldra til elevene på BCA jobber for en misjonsorganisasjon, arbeid de ikke kunne ha gjort dersom de selv måtte ha tatt seg av undervisning for egne barn. På min måte kan også jeg få være med å fortelle om Jesus i Mali, selv om det ikke er jeg som står på talerstolen eller har en stor tilhørerflokk i en landsby. "
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar