21. mars 2009

Hvem er de sint på og hvem blir straffet?

Hva er dette?
«Logoen til Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM)», vil mange si, og det er rett.

Men hva er NLM?
«En stor misjonsorganisasjon i Norge», vil mange si. Også dette vil jeg si meg enig i.

MEN HVEM ER NLM?

Noen vil hevde NLM er hovedstyret, andre vil si det er de som jobber på hovedkontoret, eller generalsekretæren selv. Andre forslag er kretsstyre, kretssekretær eller formann. Alle disse er mennesker som deg og meg, mennesker som har ulike meninger og som handler ulikt, noen ganger i tråd med hva vi selv skulle ønske, andre ganger ikke.

For meg er NLM mer enn disse lederne. Misjonssambandet er en organisasjon med mange tusen foreningsmedlemmer rundt om i Norge, små og store, gamle og unge. Disse er med og danner grunnlaget for hele NLM. De samler inn penger, enkeltvis eller gjennom møtevirksomhet. De er med og ber for arbeidet, enkeltvis eller i møtesammenhenger. De har en brann for at organisasjonens motto (Verden for Kristus) skal bli en virkelighet. Noen går selv, andre er med og sender andre ut i tjeneste. NLM brer seg utover på flere kontinent – får samarbeidspartnere både i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Det er arbeidet som blir gjort for Gud som er bærebjelken i NLM og ikke organisasjonen i seg selv.

Noen ganger hører jeg om mennesker som mener NLM har gjort en feil – en stor feil. Og de vil straffe organisasjonen. Jeg hører om mennesker som i kjølvannet av dette sier opp Utsyn, slutter å reise på kretsmøte, slutter å gi penger og støtter ikke lenger opp om møter på bedehuset i regi av misjonssambandet. De er rett og slett sint på NLM.

Og jeg spør meg selv: HVEM er de sint på?

Er det den gamle foreningsdama i Nord-Norge som gjennom hele sitt liv har tjent misjonens Herre? Er det 10-åringen på vestlandet som annenhver tirsdag holder klubb for sine venner og på en kreative måte samler penger inn til misjonen? Er det familiefaren på sørlandet som uke etter uke åpner verkstedet sitt og holder gutteklubb for barna i nabolaget. Er det studenten på østlandet som måned etter måned samler ungdom til allidrett der sport og andakt går hånd i hånd? Er det emisæren som år etter år reiser rundt i Norge med Guds Ord. Eller er det misjonæren som reiser rundt med det samme Ordet, men som må bruke et annet språk for å formidle det? For hvem er NLM?

Og HVEM er det de straffer?

Hovedstyret? Generalsekretæren? Hovedkontoret? Eller er det foreningene som ikke kan få så mange forkynnerbesøk for misjonen må skjære ned, skolene våre som får færre møteuker, leirer som må avlyses? Eller er det den sør-amerikanske gutten som gjerne ikke lenger har en søndagskolelærer? Bibelkurset som må avlyses? Hva med den afrikanske jenta som ikke kan få mer hjelp til skolegang? Kvinnegruppa oppi fjellene som må legges ned? Landsbyer der evangeliseringsturer blir sjeldnere? Lyttere som sitter og venter på radioprogram om veien til frelse? (Mye av arbeidet ute på feltene er på nasjonale hender, men det er også mye som er avhengig av min og din givertjeneste.)

Utsyn bringer (blant annet) informasjon nettopp om dette store arbeidet som er i gang – arbeidet med å få fullført oppdraget vårt – Verden for Kristus. Så fattig jeg ville følt meg om jeg ikke fikk med meg denne informasjonen, hvis jeg ikke fikk tilbakemelding på at det nytter det vi er med på, hvis jeg ikke selv fikk være en del av dette arbeidet.

Jeg er redd disse sinte menneskene til syvende og sist også straffer seg selv, i sin bitterhet over NLM. Jeg er redd de vil gå glipp av en stor porsjon velsignelse dersom de velger å trekke seg tilbake fra arbeidet i Guds rike. Ved å være med i det frivillige misjonsarbeidet så jobber vi ikke for lederne i NLM, men vi gjør en tjeneste for Gud.
Irene

v.3
Gjør det lille du kan, og glem aldri at Gud
Bare troskap hos alle vil se!
Og vær glad du får gå med det ringeste bud,
For han selv vil bestandig gå med.
Hvilken fryd om en dag Herren sier til deg:
Hva du gjorde, du gjorde mot meg!

4 kommentarer:

Anonym sa...

Kort og godt; Godt sagt
( skrevet )

Anonym sa...

Ja bra formulert!

Anonym sa...

Ja, vi gløymer ofte samanhengen.
Og vi gløymer at det blir mange meiningar i ein brei samanheng.
Vi gløymer at vi ikkje gjere alt, og nokre gonger blir det spesielt smerteleg for meg, for det eg ville fall ut.
Og kunne eg tent meir, gitt meir, oppmuntra meir, og..

Øystein Strømme sa...

Takk for eit modig og vist innlegg! Håpar mange får lest det!
Mange varme helsingar, Øystein