Velkomsfest

I dag var vi samlet til velkomstfest for alle de nye NLM- misjonærene som har kommet til Mali de siste tre ukene. 7 voksne, 4 skolebarn og 2 babyer alt i alt.

Nasjonale tilsette i Melci-Ma var også invitert. Det ble dermed presentasjoner av både disse og de nyankomne nordmennene.

Det ble også en markering for radioteamet som nå om noen uker flytter tilbake til Elfenbeinskysten.

Et godt måltid afrikansk mat hører også med når vi er samlet til fest:)

Samlingen var i storstua på det nye kontoret til misjonen.

Vi ønsker små og store velkommen til Vest-Afrika. Vi har gledet oss til at dere skulle bli en del av misjonærfellesskapet vårt her ute!

Nye arbeidsoppgaver

Med "nytt år" følger gjerne nye arbeidsoppgaver. Slik også for oss i år. Misjonærflokken har skiftet fra i fjor, noen reiste hjem og flere kom ut.

Jon Ivar har fått avløsning fra vikariatet som stedlig representant. Han går nå tilbake til bistandsrelaterte arbeidsoppgaver som han har hatt i tidligere perioder i Vest-Afrika. Han skal ha 50 % av stillingen sin rettet mot Elfenbeinskysten med ansvaret for misjonen sitt prosjektet i Abidjan. Dette prosjektet er støttet med midler fra Aksjon Håp og omfatter hiv- og aidsforebyggende arbeid og alfabetisering for mahouer i Abidjan. Mange voksne i dette folkeslaget kan ikke lese og skrive, og opplæring i dette er en del av vårt misjonsarbeid i Vest-Afrika. Oversettelse av bibelen til mahou har allerede vært i gang i flere år, noen bøker er ferdig oversatt, men dette arbeidet ville vært forgjeves dersom folket ikke kan lese. Et team med nasjonale arbeidere jobber sammen med Jon Ivar i Abidjan. Resten av familien har forøvrig sikret seg oppholdstillatelse i Elfenbeinskysten, noe vi håper å kunne nytte noen ganger for å besøke Jon Ivar på hans turer sørover :)

I tillegg til prosjektet skal Jon Ivar ha ansvar for misjonen sitt regnskap i Vest-Afrika. Stillingsinstruksen hans inneholder også noen prosent med "Andre gjøremål". Det er der poteten og alt-mulig-mannen kommer inn....

Irene vil dette året ha samme arbeidsoppgaver (lærer) som i fjor, men med en ny vektlegging. Hun skal nå ha ansvar for 7 norske elever (mot 2 i fjor), fordelt på seks klassetrinn, som skal jobbe med norsk, samfunnsfag og RLE noen ettermiddager i uka. I et klasserom i det nye kontorlokalet til MELCI-MA har hun lagt til rette for at skolebarna kan jobbe med disse norske fagene på internett. Elevene er tilknyttet Globalskolen, norsk nettskole. Irene vil være der og veilede/hjelpe elevene der det trengs.

I tillegg til dette skal Irene undervise på BCA noen timer hver morgen, hovedsaklig i 1./2. klasse. Disse to klassetrinna har hun jobbet med i 7-8 år i Norge, så hun gleder seg til oppgaven. Forskjellen er at undervisningsspråket på BCA er engelsk. Irene har redusert antall undervisningstimer på BCA i år (i forhold til 100 % undervisning i 3. klasse i fjor) til fordel for flere norske timer.

Vi ser begge to fram til et nytt arbeidsår her i Vest-Afrika og er glad for å være her vi er nå!

Skolestart

Nå er sommerferien helt over. I dag begynte vi på skolen igjen. Første timen var hele skolen samlet til en bli-kjent-time. Det var mange nye lærere og enda flere nye elever. Nå er ikke jeg og Hanne de eneste norske. Nå er vi faktisk 7 norske på skolen vår!

Jeg har begynt i 5. klasse. I år er vi tre gutter i klassen. Josh fra USA og Sam fra Elfenbeinskysten og så meg. Det var kjekt å treffe alle de andre på skolen igjen. Flere av vennene mine har jeg lekt med før skolen begynte. Det verste i dag var at vi begynte med "spelling" igjen og hver uke må vi ha en prøve som viser om vi klarer å skrive ordene riktig. I noen fag er vi sammen med sjette klasse. Alle elevene har 8 timer hver dag. Vi begynner kl. 07.30 og er ferdig kl. 14.15 Det var bra at vi begynte på skolen en torsdag for da er det fort helg :) Håvard

I dag begynte jeg i tredje klasse. Jeg er eneste tredjeklassing på skolen så jeg får være sammen med fjerde klasse i alle timene, men i noen fag har jeg mine egne bøker. I fjerde er de fem elever og det er Larissa fra Tyskland, Zala fra Ghana, Kristoffer fra Norge og Danny og Josiah fra USA. Læreren vår heter Miss Soule. Det var kjekt å få to venninner i klassen. Larissa bor så nærme meg at vi kan gå til hverandre :) Det var gøy å begynne på skolen igjen. Jeg fikk mange nye bøker, men vi fikk ikke lekser den første dagen. I år skal jeg og Håvard begynne med fransk på skolen noen ganger i uka. Det blir spennende og så blir det lettere å snakke med alle barna i gata vår. Hanne

Poteten min

Jeg er glad i poteter - veldig glad i dem! Jeg er et middagsmenneske, og poteten kan brukes til så mangt. Ja, har du egentlig tenkt over hvor mye du kan bruke den til? Jeg er glad jeg får tak i poteter i Bamako også :)

Min potetfavoritt er ikke Kerrs Pink, Beate eller noen av de andre du finner i de brune posene på Rema eller Rimi. Nei, min favoritt er Jon Ivar! Han kan nemlig brukes til enda mer enn de andre potetene. Som bussjåfør, lastebil- og trailersjåfør, agronom og ingeniør i landsbruksteknikk, som kjøkkentegner og kyrkjeverge, som administrasjonsleder og økonomisjef, som bygningsmann og ungdomsarbeider, som prosjektleder og misjonær - så kan han brukes til svært mye. Og folk bruker ham! Jeg lurte en gang (halvveis irritert) på hvorfor min mann alltid blir involvert i noe. Da fikk jeg som svar fra en venn: "Det blir sånn med den som har bred kunnskap og et stort hjerte".

Og i dag er dagen for å feire min potet! Ikke for alt han kan brukes til, men for den han er!! Gratulerer med dagen, Jon Ivar. Takk for ditt store hjerte! Vi er mange som er masse glad i deg!!

Bursdagsklem fra en stor, to halvstore og to små i Bamako, Oslo og Lyngdal

Hva gjør vi på for tiden?

Dagene her ute går fort. Lurer av og til på hvor de blir av - men ser vi oss tilbake så ser vi dem :)

Ungene har ikke begynt på skolen ennå, men torsdag 21. braker det løs. Da er det på'n igjen - opp sammen med hanen og på med skolesekken. Enn så lenge bruker barna dagene til å sove lenge, besøke venner, overnatte hos hverandre og ha overnattingsbesøk hjemme. Det blir mye henting og bringing. I tillegg til å pleie gode vennskap fra i fjor, er det mange nye bekjentskap på gang. Hanne koser seg sammen med Heng-jentene (Ingunn, Mona og Hanna). De er inspirert av High-School musical alle sammen og lager danseshow og leker skole, det ene mer levende enn det andre. Håvard og Kristoffer (Heng) styrer med andre ting: racerbåt i bassenget, Nintendo DS, Bionicle og så videre. Håvard er dessuten flink til å litt etter litt introdusere Kristoffer for guttene på skolen, slik at alle ikke blir nye på en gang.

Jon Ivar har siste uke som stedlig repre- sentant og som 42- åring. Han løper mildt sagt rundt med tre jern i ilden på en gang. Fortsatt nye som er på vei til Bamako, så gardinstenger skal tilpasses og henges opp, garderobeskap hentes og bord bestilles, senger flyttes og en ny husleiekontrakt underskrives ..... Et styremøte skal forberedes, stillingsinstrukser justeres, penger utbetales, kontakt med ambassaden i Abidjan, mailer skal svares på, nye misjonærer skal vises rundt i byen og en gutt hjemme i Norge trenger hjelp med sin moped....

Og jeg, hva gjør jeg? Er husmor på fulltid; lager mat, inviterer gjester og passer barn så nye misjonærer kan handle møbler +++ Er i hente - og bringetjenesten. Gir råd til mager som slår seg vrange. Prøver å planlegge en god førsteuke for vår nye miljøarbeider som kommer i morgen. Rydder klasserom, ordner bibliotek, lager timeplaner, forbereder skoletimer neste uke, tenker på bambaraspråket som jeg skulle hatt tid til å lære meg og sender en tårevarm tanke til mine to gutter i Norge som denne helgen flytter inn på ny skole/nytt rom uten mamma'n til å hjelpe seg ....

Det var en bit av misjonærlivet vårt denne uka.

Tantes bibel

Det er søndag kveld og storfamilien er samla i stua. I morgen skal tante, søster og datter reise tilbake til Afrika etter noen sommeruker i Norge. Denne kvelden blir blant annet brukt til å dele Guds Ord og be sammen for henne som skal reise. Bønneemner blir nevnt. Da er det at den lille fem-åringen bryter ut: "Jeg vet hva vi må be om - vi må be om at tante ikke mister Bibelen sin på turen". De andre i stua smiler litt, men ja, de vil ta med også dette.

Mandag morgen reiser tante den ruta vi alle kjenner så godt etter noen turer mellom Afrika og Norge. Det blir venting både i Amsterdam og Paris, og det blir sent før tante endelig er framme på flyplassen i Bamako. Der er livet hektisk som vanlig. Bagasjebærere står i kø for å tjene noen slanter. Folk presser seg fram for å finne sin bagasje. Og til slutt må all bagasjen gjennom en siste skjermkontroll-sjekk før den slippes ut av flyplassen. Tante setter alle kolliene sine på båndet. Sier så hade til andre misjonærer som var på samme fly, går gjennom sikkerhetssjekken selv og samler sammen bagasjen sin på andre siden. Hun skal til å gå videre, men oppdager akkurat da at hun har en sekk for lite. Den lille ryggsekken med lommebok, penger, div bankkort, førerkort, telefon, div sim-kort og nytt digital kamera var borte. Fullstendig borte. Det var folksomt på flyplassen, så noen kunne lett ha snappet den med seg før tante kom gjennom sjekken selv. Nå må hun melde saken til politiet, og det går enda mer tid før hun kan reise hjem til leiligheten sin i Bamako.

Natta går med til å ergre seg og neste dag til å stoppe kontoer, bestille nytt førerkort, ordne med ny telefon og innhente telefonnummer hos misjonærer i nærheten.

Det går en dag til. Så får tante en telefon. En mann hadde tatt feil sekk på mandag. Hun kunne nå komme på flyplassen og hente sekken sin. Der finner hun ut alt alt er der: Lommebok (men pengene er borte), bankkort, førerkort, telefon, sim-korta, det nye kameraet og BIBELEN hennes.

"Jeg vet hva vi må be om", sa den lille gutten.

(Fritt gjenfortalt etter at vår medmisjonær først kom for å få telefonnummer til folka her ute på tirsdag, for så å dele resten av historia med oss på bønnemøte onsdag kveld)

Dette har vi ikke tid til! Men vi rakk det likevel....

For øyeblikket ligger 3/4 av mottakskomiteen i Bamako nede for telling pga mageinfeksjon. Dette har vi absolutt ikke tid til akkurat nå. Ti store og små nye misjonærer er underveis de neste 14 dagene - seks av dem kommer på søndag! Og fortsatt gjenstår en del praktisk arbeid i husa deres. En ny familie kom ut søndag kveld, og de hadde fortjent bedre oppfølging den første uka i Mali enn dette vi nå kan bidra med. Her trengs det mer enn ido-form.....

Mandag 11. aug.: Tross magesjauen som herjet i forrige uke med feber, diare og magesmerter rakk vi å bli ferdige med de nødvendigste tinga, og søndag kveld kunne Jon Ivar hente familien Heng på flyplassen. Håvard og Hanne hadde sovet en god middagslur tidlig på kvelden, slik at de kunne være med meg og lage kvelds til dem. De kom fra flyplassen kl. 22.30 Nå er antallet norske NLM skolebarn i Bamako steget fra 2 til 6, noe vi gleder oss over, både store og små.

En ekstra takk til Inge, som var den eneste av 54 stk som har lest første del av dette innlegget OG som gadd å sende oss en God Bedring hilsen :-)

To steg fram og ett tilbake - eller omvendt?

Noen dager trenger motløsheten gjennom mer enn andre dager. I dag vil vi dele med dere et situasjonsbilde fra en slik dag.

For de av dere som har lagt merke til takke- og bønneemnene vi har hatt på høyre side av bloggen vår, så har dere sett at vi i et halvt år har takket for og bedt for radiosendingene som har blitt sendt fra Man og inn i Toubaområdet i Elfenbeinskysten. En halv time hver fredag har mahouene i dette distriktet kunne lyttet til kulturelle, sosiale og åndelige program på sitt eget språk. Og tilbakemeldingene om at folk lyttet og satte pris på det de hørte, var begynt å komme tilbake til radioteamet vårt. For en tid tilbake kom ikke disse sendingene på radioen lenger, og det sies at radiostasjonen vi kjøpte sendetid fra, er "gått av lufta". Om den er konkurs eller andre ting har skjedd, vet vi ikke ennå, men det vi vet er at de ferdige radioprogramma som vi har sendt inn og som skulle gå fram til nyttår, ikke når lytterne lenger. Vi må begynne å jobbe med andre alternativer, og her som i alt arbeidet ellers, trenger vi Guds ledelse.

Vil du være med å be om at dette ordner seg på en måte som tjener Guds rike i mahouland - ikke som VI vil, men som HAN vil.

Under samme liste for takke- og bønneemner har vi også nevnt Morry, en kristen mann fra Ouaninou. Han skulle reise til Dioman i Elfenbeinskysten for å bosette seg der og ta over stafettpinnen etter evangelist Samuel som døde for vel ett år siden. Flere uker med utsettelse gikk da Morrys mor døde i vår. Div begravelsesseremonier måtte være ferdig før han kunne reise. Da dette var over, satte faren foten ned. Morry fikk ikke lov til å reise til Dioman! Denne faren er en sterk muslim med en sterk personlighet. Vi står noe motløs og rådvill tilbake. Men enda en gang har Enok, en godt voksen, kristen mann bosatt i Abidjan, hjulpet oss. Han har reist på besøk til Dioman igjen for å være et vitne blant muslimene i denne landsbyen som misjonærene i hu og hast måtte evakuere fra i sept -02 da urolighetene brøt ut i området. Jeg vet ikke i skrivende stund hvor lenge Enok planlegger å være denne gangen.

Vil du være med å be for Enok, at han får innpass blant befolkningen i Dioman, og at det kan legge seg til rette at en eller flere kristne kan bosette seg i Dioman om det er Guds vilje.

"For Gud gav oss ikke motløshets ånd....." "Se deg ikke rådvill omkring, for jeg er din Gud...." Det er lettere å lese dette enn å leve etter det. Be også om visdom for dem som skal ta avgjørelser i disse to sakene.