28. februar 2008

Søte gleder

Livet byr heldigvis på mange gleder. Noen er små, andre større. Noen er kortvarig, andre lengre. I dag vil vi dele med dere en søt glede som kom på døra vår denne uka, til stor jubel for Håvard og Hanne, men ikke mindre glede for de to voksne i huset.

Vi føler oss velsignet - igjen, for tenk å kunne spise ferske jordbær i februar!!! Det er jordbær- sesong i Mali nå, og vår kjære fruktselger kom og sa ifra at nå hadde hun bær til salgs. Etter å ha "vokst opp" i jordbæråkeren hos tante og onkel på Tysnes (sommerjobb i mange somrer på rad), og senere hatt ei søster som hadde enda flere tusen jordbærplanter, gjorde hjertet mitt et hopp da jeg så alle de røde bærene i kurven hennes. Og tro meg, bærene smakte faktisk like godt som norske bær (og de var endatil billigere, 18 kr for 500 gr).

Tenk - to jordbærsesonger på ett år - rart vi føler oss velsigna?

Irene

Før VG, Dagbladet, NRK og Kai Even

I kveld fekk vi norske her i Mali eit interessant møte med Erik Solheim, diverse ministrar og ambassadørar her i Mali.

Kjekt å høyre ein norsk minister skryte av norsk misjons kontakt med folket her i Vest-Afrika. No ser vi at no kjem norske styresmakter etter. Mali er eit av dei nye landa som Noreg satsar på.
Foto: Kai Even Bjørdal
Kjekt å møte ein minister som viser positiv interesse for det vi held på med. Og som framfor alle desse høge damer og herrar (president i nasjonalforsamlinga, Malis miljøvernminister og ambassadørane for Frankrike, Nederland, Danmark m.fl.) sei kor stolt han er over at norsk misjon har fått oversett NT til fleire lokale språk her i landet.

Solheim er i her i første rekkje som miljøvernminister, sjølv om utvikling også er eit viktig tema på ein tur i det som er ranka til det tredje fattigaste landet i verda. Onsdag og torsdag er sett av til å sjå på ulike prosjekt i nord og litt turisme med å sove i telt på sanddynene i Sahara. Lukke til!

Misjonærar har liten status i Noreg. Kanskje ikkje stort større her heller, men vi får vere med der ting skjer. For tredje gong, etter vi kom ut, har familien Friborg vore vist på nyheitssendinga her i Mali................. (generalforsamling i AGEMPEN (kyrkjer og misjonar), NT på Kassonké og no med Solheim)

Jon Ivar

PS! Dersom Kai Even lar meg få låne eit bilde kjem det også etter kvart...... DS.

Ja, eg fekk lov!!!

27. februar 2008

Video og radioinnslag

Vår kollega Jostein Sæth har laget et radioinnslag og en videosnutt fra dåpen her i Bamako i forrige uke. Vi anbefaler dere å bruke noen minutter på disse to klippene. Dere finner dem her.

Politikk

Det er store hol i kunnskapen min om kva som er framme på nyheitene i Noreg. Men det saknar eg i grunnen ikkje. Ser litt på nettaviser og hører på fransk/engelsk radio her.

Du har sikkert også fått med deg situasjonen i Tchad. Ein av våre nærmaste misjonærvener (amerikansk) vaks opp der. Så vi får også litt tilleggsinformasjon. Situasjonen i Afrika er ikkje god. Darfour, Kenya Somalia osv viser også det.

Som krydder i dette kan eg gje små glimt av det vi opplever frå vår kant av verda.

Fleire land sør for Sahara opplever misstemning grunna aukande prisar. Her i Mali var det misnøye med brødprisane som auka før jul. Det same hadde dei i Elfenbeinskysten. Bensinprisane stig også. 1 liter kostar no om lag 1/2 dagsløn for vakter og mange av dei andre som tener minst. Siste vekene har det vore uro med drepne i Kamerun og Burkina Faso av same grunn.

Samtidig har FN starta rasjonering av mat til katastrofeområder. Og Mali hadde, trudde eg, gode avlingar i haust. Det er berre delvis rett. I møtet med Erik Solheim i går kveld fekk eg vete at avlingane slett ikkje var gode over alt. Det nederlandske ambassadøren fortalte at avlingane var svært dårlege i deler av landet. Mali som får mesteparten av inntektene sine frå eksport av jordbruksvarer senkar difor forventninga om økonomisk vekst frå 5 til 2 % som er ganske dramatisk.

For å gjere bildet verre ser vi at FN er i ferd med å sende inn matforsyningar i enkelte utsette deler av landet. Uroa over låg vasstand i Niger og aukande oljeprisar er også urovekkjande. Gassprisane steig forresten med 70 % i fjor. Ikkje bra når dei prøver å få matlaging over frå ved/kol (som det er lite av i landet) til gass.

Samtidig som vi ser aukande matvareprisar og matmangel, startar dei med produksjon av biodrivstoff i sør.......

Så her har "miljøvern" også ei stygg bakside!

26. februar 2008

366 dager igjen

Det går nedover, sakte men sikkert. Gratulerer med 17 års dagen i dag, Øyvind!!! Bare 366 dager igjen til du kan ta billappen :-) (synd med skuddåret i år som forlenget ventetiden din med en hel dag.) Du får kose deg med mopeden ennå noen måneder. Vi vet du lengter etter 26. februar 2009. Vi vet også at du fikk en ekstra kamel å svelge da vi reiste til Mali, for da ble det mindre øvelseskjøring på deg hjemme. Men takk til spreke besteforeldre som har tatt seg av denne biten så ofte det har latt seg gjøre!

Her ute skal vi feire dagen best vi kan, blant annet på Hôtel Kempinski El Farouk sammen med alle nordmenn i Bamako, invitert av Erik Solheim som er i Mali i 2-3 dager. Vi gleder oss til å se deg igjen om mindre enn tre uker. Da får vi feire mer sammen. Håper du får en fin dag i dag med venner på KVS-Lyngdal.

3 x 3 HURRA for Øyvind fra to store store og to små i Bamako

22. februar 2008

To nye navn i Livets Bok

Jeg forventer ikke at du skal forstå det jeg skriver i kveld. Jeg forventer heller ikke at hjertet ditt skal bli like fylt av glede som mitt. Jeg vil allikevel ta deg med til en terrasse i Bamako der vi var samlet til dåpsfest for to unge mahouer fra Ouaninou.

De to brødrene var i dag ferdig på bibelkurset som har vært her i byen de siste 6 ukene. Sammen med 5 andre studenter fra kurset fikk de på festen utlevert et vitnemål som viser hva de har studert gjennom bibelkurset. Evangelisten vår, Issiaka, sa i sin åpning av festen at nok ingen som var tilstede var mer glad enn studentene som i dag var ferdig på kurset. De fikk både diplom for hva de hadde lært OG de kunne reise hjem til familiene sine i morgen. Men for to av studentene var nok dagen mer spesiell enn for de andre.

Vi fikk være vitne til to ungdommer som i dag tok steget fullt ut og ble døpt i Jesu Kristi navn. Den ene broren kom med et vitnesbyrd etter dåpshandlingen. Der sang han på fransk sangen: ”Jeg har bestemt meg å følge Jesus (x3) Tilbake nei, dit går jeg ei”. Det var sterkt å se denne staute ungdommen stå der framme og synge dette helt alene. Forsamlingen stemte i med ham etter hvert, men dette var hans vitnesbyrd i dag.

Brødrene har vokst opp midt mellom de to første boligene de norske misjonærene leide av faren deres da de kom til Ouaninou i 1984. Da misjonærene flytta opp på det som ble misjonsstasjonen i landsbyen, leide misjonen husa videre for å bruke boligene til kirke og prosjektkontor. Da vi senere fikk vår egen kirke, ble det ene huset brukt som språkskole for misjonærene og søndagsskole for alle barna i landsbyen. Guttene har dermed vokst opp med misjonærer rundt seg og misjonærbarn som lekekamerater.

En stor del av folket som var samlet på terrassen til misjonen i dag, var mahouer, inkludert de to dåpskandidatene. Det var sterkt å kunne be Trosbekjennelsen og Fader Vår igjen på mahou sammen med denne flokken. Det torde jeg nesten ikke håpe høsten 2001 da misjonærene mer eller mindre ble jaget fra Ouaninou, og vi måtte reise til Norge. Å høre alle de nye sangene de nå har fått på mahou og innlevelsen de hadde når de sang dem, fylte meg med glede. Da de sang om Jesus som aldri hadde forlatt dem, ble dette et sterkt vitnesbyrd, både med tanke på hva folket i Elfenbeinskysten har opplevd av krig de siste årene, men også med tanke på hva svært mange muslimer opplever når de går over til den kristne troen. Men ikke minst var sangen et vitnesbyrd til de mahouene som har jobbet lenge hos oss, både som hushjelp, prosjektmedarbeider, språklærer og radiomedarbeidere. Disse menneskene har hørt mye om Jesus, men ikke selv tatt et bestemt valg for hvilken herre de vil tjene. I dag fikk de høre vitnesbyrdet fra mahouer som hadde valgt å følge Jesus.

Vær gjerne med og be om at Jesus må tale til dem gjennom det som skjedde på terrassen i dag. Be også for de nydøpte og alle de andre som har vært på bibelkurset. I morgen reiser de hjem hver til sitt – hverdagen begynner igjen. Be om at de må få være et vitne på hjemplassen sin, at Jesu lys kan skinne gjennom dem.

Irene

20. februar 2008

Uventa besøk fra Førde

Ja, det fikk vi i dag. Rigmor Frøyen stod plutselig i døra her med en brunost og en pakke fox :-) (så flott med misjonærer som vet hva som faller i smak hos hungrige nordmenn i Afrika!!) Rigmor bor nå sammen med familien sin i Førde og jobber for NMS i Sogn og Fjordane, men har vært misjonær i Mali i mange år. Nå er hun i Mali en uke sammen med Terje Baugerød (organist i Ris Kirke, Oslo) for å jobbe med et musikkprosjekt.

Dama Daniel, en afrikansk misjonær fra Benin, jobber sammen med NMS og Frikirka her i Mali. Daniel er musiker og har samlet 7-800 fulanisanger. Mange av dem har han selv skrevet. Det er hans sanger dette musikkprosjektet handler om i første omgang. Sammen med norske kor og musikere, med god ledelse av Terje Baugerød, skal Daniel lage en cd som kan brukes som et middel for å gjøre misjonsarbeidet i Mali bedre kjent. Sammen skal de en tur til Sevare i helga for å se på studio etc. hvor innspillingen skal foregå rundt nyttårstider. Norske musikere med erfaring fra afrikansk musikk, kommer da for å gjøre en del av opptaka. Deretter vil sanger med norske kor bli lagt til. Rigmor er med i prosjektet for blant annet å oversette sangene fra fulani til norsk.

Men det er ikke bare dette prosjektet Dama Daniel er opptatt med for tiden. Noen av de mange hundre sangene som han har samlet skal nå bli til en sangbok på fulani. Sigvald Tveit er i Mali også, for å hjelpe Daniel med å skrive ned melodiene til disse sangene. Dette er for å ta vare på sangene for ettertid, på samme måte som det har blitt gjort med norske musikkskatter.

Det er med andre ord mye som skjer på musikkfronten i Mali. Vi synes dette er spennende prosjekter og ønsker alle lykke til. Så gleder vi oss til de ferdige resultatene ligger klart for alle oss andre :-)

Irene

18. februar 2008

Den 7. i rekka

Forrige uke var vi med på vår 7. misjonær- konferanse i Vest-Afrika (den første i Mali). Det ble fire dager med tid til å prate om arbeidet vi står i, gleder og utfordringer, om tanker for videre arbeid både i Mali men ikke minst i Elfenbeinskysten. Det ble dager med sosialt samvær gjennom både sporløp, bassengliv, underholdningskveld, film og gode drøser. Vi hadde besøk av Kjell Jaren (regionleder for Vest-Afrika) og Oscar Nordbø (tidligere misjonær i Elfenbeinskysten). Sistnevnte er for tiden med og underviser på et 6 ukers bibelkurs i Bamako. Begge gjestene fikk være med å gi oss åndelig påfyll gjennom bibeltimer på formiddagene, og vi hadde også gode samlinger om kveldene.

Forholdene i Teriya Bugu lå fint tilrette for å gi oss en god setting rundt konferansen. Mange koste seg i bassenget, ungene opp til flere ganger om dagen. Lekeplassen var like flittig brukt av de små. Vi gikk til duk og dekket bord til middag klokken 12 hver dag. Håvard og Hanne var flittig og gjorde skoleoppgaver hver formiddag til tross for at de syntes det var kjedelig å jobbe alene. De gleder seg til å komme tilbake til skolen! De to skoleelevene utgjorde 2/3 av programkomiteen for underholdningskvelden. Med Gilde pølser, flybåren fra Norge sammen med lomper og pølsebrød, ble det en flott avslutning på ei fin uke. Bildetekst kommer fram ved å flytte musa over bildet

16. februar 2008

Nå har det skjedd!

Hei til alle som vet hvor lenge jeg har ventet på dette!!!!

Men nå har det skjedd!!!!



På 7 år og 3 månedersdagen min mista jeg ENDELIG den første tanna mi. Det skjedde i badebassenget på misjonærkonferansen :) Slå den!

Hilsen Hanne

10. februar 2008

Tid for konferanse

I morgen reiser vi til Teriya Bugu, 4,5 t fra Bamako, der årets misjonærkonferanse starter tirsdag morgen. Fire dager med samtaler om nåværende arbeid, strategiarbeid fram mot 2018, bibeltimer, bønnemøter og kveldsunderholdning venter oss den kommende uka. Vi har allerede fått besøk av Kjell Jaren, NLM`s misjonssekretær for Vest-Afrika. Ordet misjonssekretær er forøvrig byttet ut med regionleder i NLM Utland, og den tidligere regionlederen (Jon Ivar`s tittel dette året) har skiftet navn til stedlig representant, fikk vi vite i går :)

Ha en fin uke!
Irene

8. februar 2008

I dyreparken

Trenger dere å gå der da? Bor dere ikke i Afrika? Er dere ikke omgitt av de afrikanske dyra som vi må til Kristiansand for å se i Norge?

Ja, slik tenker du kanskje, men faktum er at det er ikke så mange afrikanske dyr i gatene i Bamako. Riktignok har vi firfisler i huset, serisser i hagen og esel i gata vår, men der stopper det også (da regner jeg ikke med kaniner, hunder, katter, sauer og geiter som rusler rundt oss overalt, men de er jo heller ikke særlig afrikanske).

For å se løver, gimpanser, hyener, apekatter, krokodiller, slanger, alligator, villsvin, struts og påfugl, så måtte vi til dyrehagen, men der var de også i rikelig monn, sammen med en mengde andre dyr. Noen i bur og andre i større innhegninger. Til og med esel fant vi der, men de ble visst mest brukt som løvemat..... Dumt at ikke bloggen kan formidle lukt, slik at dere kunne få kjent hvordan det var rundt løvene der de gikk fritt blant alle dyrerestene.....

Hele skolen var i dyrehagen i dag, både elever, lærere og flere foreldre som stilte opp som sjåfører. Og skolen betalte hele gildet!!! Hvilken kommune kunne gjort det i Norge? En hel skole en dag i dyreparken..... Til norske kommuners forsvar så kan jeg jo nevne at prisen for å komme inn var 50 cfa for barn og 100 for voksne. 100 cfa = 1,25 norske kroner......

Vi fikk hverken stempel eller billett som viste at vi hadde vært i dyrehagen i dag. Håvard er den eneste som kan bevise hvor han har tilbrakt dagen. Det ble forøvrig et bevis som han gjerne kunne vært foruten (vi også), men legestanden i Bamako tjente på det..... En apekatt ble enten veldig glad i Håvard, eller veldig skremt av så mange barn rundt ham på en gang, eller misunnelig på at han ikke hadde fått peanøtter ennå. I alle fall så hoppet den på Håvard og bet seg fast i armen hans så Håvard måtte riste den av seg. Det førte med seg en tur via apoteket og legekontoret på vei hjem, for å sette en rabisvaksine. Kommentaren hans etterpå var: "Nå har jeg kommet opp i 22 vaksiner for å være i Afrika. Har jeg slått deg, mamma?"

Flere prøvde å trøste Håvard underveis i dyrehagen. Her er noen av dem: " Du var heldig at det ikke var en løve som bet deg, da hadde nok hele armen gått..." Eller denne: "Spiderman ble bitt av en spider (edderkopp), slik fikk han kraften sin. Du ble bitt av en ape, så nå kan du nok snart klatre og slenge deg fra tre til tre." Vi er i alle fall glad for at det gikk så bra som det gjorde.


Irene

4. februar 2008

«Før dei ropar, skal eg svara»

Også for misjonærane er det flest kvardagar. Ofte føler eg dagane styrer meg og ikkje eg dei. Eit av ropa til Herren den siste tida har vore: «Kven skal vi sende til Dioman». Dette ropet er ikkje mitt, men vårt. Dvs både dei kristne i Touba, vi misjonærane og fleire av misjonsfolket har sukka denne bøna.

Sidan november har det vore vanskeleg å få tid til anna enn det aller mest naudsynte. Tanken på kva vi skal gjere med Dioman har difor lagt langt bak i bakhovudet utan at EG har klart å ta det fram dagleg i bøn og påkalling, langt mindre gjere noko aktivt for å finne nokon som kan reise dit.

Så er det ein gong slik at Gud veit kva han har tenkt for oss alle. Han kalla oss til å reise ut hit på eit tidspunkt vi ikkje heilt hadde tenkt. Og det er ikkje berre vi som blir kalla til å reise. Også våre vener i Elfenbeinskysten opplever dette kallet. Vi har skreve om Enok som har vore i Dioman. Han klarer ikkje å la kallet liggje. Etter først å ha utvida tida si med ein mnd, reiser han no tilbake for enno ein ny mnd medan vi ventar på ei endeleg avklaring for kven som kan busetje seg i Dioman.

kyrkja i Dioman
Dette kallet har tona i oss frå sommaren 2007 då Samuel døydde. Men allereie i 2002 tala Gud til ein av våre nasjonale om å reise til Dioman, det var før Samuel reiste dit. No etter jul kom han, Abraham (som namnet er i norsk språkdrakt), til meg for å snakke om dette kallet.

Ver gjerne med å be om at alt må leggje seg til rette slik at han kan reise til Dioman når han kjem tilbake til Ouaninou etter bibelkurset her i Bamako. Han har kone og born. Be om at det er Gud som kallar han og ikkje håpet om pengar frå misjonen. Tenk om Gud kunne få gjere han til «far for ei mengd med folk», i samsvar med det namnet hans tyder...................

«Rop til meg, og eg vil svara deg, eg vil forkynna deg store og ufattelege ting, ting som du ikkje kjenner.» Jer 33:3

2. februar 2008

Guds Ord til ei ny folkegruppe

Det er lørdag morgen. I et hus i Oussoubidanja sitter vi og deler Guds ord før vi går ut for å ta del i dagens begivenhet. Versene som leses er fra morgendagens preketekst, Kristi forklarelsesdag. For et sammentreff, tenker jeg i mitt stille sinn. Det er jo nettopp dette dagen i dag handler om.

Vi har tatt den lange veien fra Bamako til Oussoubidanja for å være med på overleveringen av Det Nye Testamentet på khassonkéspråket, landsbyens lokale språk.

Normisjon startet arbeidet med NT oversettelsen for nesten 20 år siden, først et språklig undersøkelsesarbeid og deretter selve oversettelsen. Og i dag er arbeidet ferdig og klar til å bli overlevert til folket. Flere misjonærer har hatt dette som sitt arbeidsfelt.

Det er kaldt i Mali for tiden, oftest under 20 varmegrader hver morgen, ja, gjerne ned i 10 grader noen steder. Det tar derfor tid før landsbyfolket står opp og kommer ut av hyttene sine. Men litt etter litt fylles stolrekkene midt i landsbyen opp, og de siste som kommer må finne seg i å stå. Lokale jegere ikledd jegerutstyret sitt, gjør sitt inntog med dans og skuddsalver. En time etter oppsett program kan dagens festleder ønske forsamlingen velkommen. Et programhefte med oversikt over hva som skal skje, viser at vi har 2,5 timer foran oss på disse stolene (det ble tre).

I løpet av disse tre timene, der sanden knaste mellom tennene og klødde i øynene og sola ble sterkere og sterkere, fikk vi være med å oppleve at et nytt folkeslag fikk Det Nye Testamentet på sitt eget språk. Arrangørene hadde lagt ned mye arbeid for denne dagen. Etter velkomstord og presentasjon av inviterte gjester, var det hilsener fra både fylkesmann, ordfører, kirkepresident, oversetter, guvernør og minister. Deretter fulgte en sterk seremoni der forsamlingen reiste seg mens representanten fra oversettelsesarbeidet toget inn på scenen, etterfulgt av et syngende kor. Han bar NT innpakket som en stor, fin gave. Gaven ble høytidelig overrekt til generalsekretæren i Bibelselskapet, som også hadde en hilsen, og som overrakte NT videre til MPN (Normisjon i Mali). Harald Tveit, som selv hadde jobbet mange år med oversettelsen og kommet ens ærend fra Norge for å være med på festen, representerte her Normisjon. Videre var det enda flere som var framme og hadde ordet, blant annet Rolf Kjøde, Normisjons generalsekretær. Jegerne applauderte alle gode utsagn med noen kraftige skuddsalver som vekket opp alle som evt. hadde falt av lasset. Innimellom alle hilsenene var det korsang, musikk og dans (både planlagt og impulsivt) og tekstlesing. En viktig del av programmet var utdeling av NT til et utvalg av forsamlingen. Både gendarm, imam, ordfører, minister og enda mange flere, gikk hjem med NT i hånda den dagen.

I tillegg til at khassonkéfolket fikk Guds Ord på språket sitt, fikk dette folket også et skriftspråk. I forkant av oversettelsen av NT brukte misjonærer flere år på å kartlegge khassonkéspråket, som ennå ikke var et godkjent skriftspråk i landet. Etter et presidentskifte lyktes det heldigvis å få innvilget en søknad om en slik godkjenning. Det Nye Testamentet var også den første boka som ble gitt ut på dette språket (fra før forelå noen hefter, også dem laget av misjonen).

Parallelt med oversettelsesarbeidet har kirka og misjonen drevet alfabetiseringskurs for folk som ikke kunne lese. Det er ganske mange av den voksne generasjonen i Mali som ikke har fått gått på skole og som dermed er analfabeter. Det ville ikke vært mye vits i å levere fra seg en bok dersom ingen klarte å lese den, men mange har lært å lese gjennom alfabetiseringskursa.

Flere påpekte i sine hilsningstaler at dette var ikke bare en åndelig opplevelse for folket, men også en kulturell og språklig milepæl i khassonkéenes liv. Det falt mange gode og takknemlige ord til alle som hadde vært med og bidratt til at dette ble mulig. Sterkest inntrykk gjorde det når landsbyens Imam stod fram, med NT i hånda, og takket misjonen for boka, og ba landsbybefolkningen om å virkelig lese boka!

Folket i landsbyen stilte mannsterke opp om festen. Lista over inviterte gjester var lang og inkluderte, i tillegg til Oussoubidanjas egne store herrer, blant andre representanter fra omliggende landsbyer og menigheter, arbeidere innen oversettelsesarbeid og andre norske misjoner i landet. Flere tidligere Normisjonsmisjonærer (som spesielt hadde jobbet med dette oversettelsesarbeidet) hadde tatt turen til Mali for denne store dagen. Alle de ca 100 tilreisende gjestene skulle ha en plass å sove. Fem tun tok imot 10-15 nasjonale gjester hver. Også alle misjonærboligene var fulle av gjester denne helga. Landsbyens kvinneorganisasjon kom og sa de ville lage mat for hele helga. Andre bidro med andre gjøremål. Arrangementskomiteen var sammensatt av mange ulike grener fra landsbyen, kristen eller muslim, denne festen stod de sammen om! Bibelselskapets representant, som har vært med på flere slike overleveringer, sa det var sjelden å se et så stort engasjement i hele landsbyen for det som skjedde denne dagen.

Kristi forklarelsesdag leste vi om før vi gikk ut i dag. Når Guds Ord ikke blir gitt på folkets eget språk, når det heller ikke så langt inn i folks hjerter. I dag ble Guds Ord overlevert og forklart til khassonkéfolket, på deres eget språk. Det er Normisjon i Mali som har stått for dette arbeidet, men i slike stunder viskes organisasjonsgrensene bort og vi fikk være med å dele gleden over det som skjedde. Her jobber vi mot samme mål; å bringe evangeliet til malierne. Vær med og be om at den nye boka må bli til velsignelse for khassonkéfolket!

Irene

1. februar 2008

Ikke alle dager er like.......

står det i ein song. Vidare: "Alle ei på glede er rike. Ikke hver en dag nyter sjelen samme ro". I dag var ein slik dag..... Kunne vist like godt montert svingdør på kontoret. No er klokka passert 18.30 for lenge sidan og snart kan eg få begynne på det eg hadde håpt å få gjere i dag :-(

Det er utfordrande å berre skulle ordne praktiske ting når ein står i ein åndeleg kamp. Og så blir det så lett feil fokus. Eg fekk med meg eit uttrykk då eg gjekk på folkehøgskule i den tidlege ungdommen: "Kvifor henge seg opp i bagatellar så lenge det finst tre?" Songen eg starta med fortset "
Men hver en dag jeg kan på Jesus tro. Halleluja. halleluja." I dag har eg bruk for å synge halleluja, men får det ikkje til når eg ser på det eg har gjort, men så er det då også feil fokus. Kanskje ei dårleg kopling, men Jesus hang på treet, så då treng ikkje eg fokusere på alle desse detaljane. Eg er i Herrens hand og skal få synge Halleluja pga det han har gjort og ikkje detaljane mine.............

Sorgen og gleden de vandrer til hope,
lykke og ulykke ganger på rad.
Medgang og motgang hverandre tilrope,
solskinn og skyer de følges og ad.
Jorderiks gull er prektig muld,
himlen er ene av salighet full.

Alle ting har sin foranderlig lykke,
alle kan finne en sorg i sin barm.
Ofte er bryst under dyrebart smykke,
fulle av sorger og hemmelig harm.
Alle har sitt, stort eller litt,
Himlen alene for sorgen er kvitt.

Tom