Misjonærtreff

19 tidligere, nåværende eller kommende misjonærer i Vest-Afrika var samlet til treff i heimen til Inger Anna og Helge onsdag kveld. Sammen med oss var også vår nye misjonssekretær, Kjell Jaren. Det ble både mimring og latter, nyheter og bildeframvisning, deilig mat og god stemning. Klokka hadde passert midnatt før vi forlot huset og kjørte hver til vårt i måneskinnet. Takk til Ullestad som åpnet dørene sine for oss!

Håvard på togtur

Onsdag denne uka var en merkedag for Håvard: Han skulle reise med tog for første gang! Etter å ha fløyet strekningen Norge - Elfenbeinskysten (eller omvendt) 6 ganger før han hadde fylt tre år, var nå endelig turen kommet til å prøve ut toget som transportmiddel. Med NSB sin familievogn - med både bøker, film, lekeapparat og bekjentskap med nye venner - ble det ikke så mye bruk for alt som var pakket med i sekken for reisa mellom Snartemo og Stavanger. Dagen og kvelden (og natta med) i Stavanger bar preg av at vi har vært i Vest-Afrika og er på vei tilbake. Det var koselig å treffe pappa'n i byen og prøve "hotellet" han for tiden er innlosjert på. En stor takk til Terje og Bergit som tar så godt vare på ham disse ukene, og som kjørte Irene og Håvard innom en lekebutikk (!) på vei tilbake til togstasjonen.

Irene

Livet bak båten

Våtdrakt har stått øverst på ønskelisten til Håvard og Hanne et halvt år - og endelig kom de i butikken - i rett størrelse:)Dermed begynte sesongen - sesongen bak båten! Ungene kan ikke få nok av fart og spenning på sjøen, og til slutt nådde de målet sitt: nemlig å ramla uti! (DET klarte de ikke i fjor).

Vi tilbrakte pinsehelga på ferieparadiset vårt. I løpet av helga fikk vi besøk av gode venner både til liten og stor. Vi gleder oss til fire uker på Åpta i sommer!

Velkommen innom du også!!

Irene

Travel uke i Kvås

Det er travelt å være barnefamile i Kvåsbygda :) Har ikke opplevd et annet sted med så mange aktiviteter fordelt på alle mulige områder, og der folk møter opp på alt. Det være seg arrangement for liten eller stor, for legeme eller sjel. Utrolig positivt - men også travelt :)

Denne uka hadde barnekoret avslutning på Møglestu, og 74 personer med smått og stort var samlet til grilling, 50-leken (vårt lag vant :) ), båttur, ridning og stylteløp.

I dag var det sykkelløp som stod for tur med over 30 deltakere i alderen 3 til 13 år. Regnet kom rett før start, men det hindret ikke de unge utøverene i å gi alt. Etterpå var det godt med kald saft.

Irene

Mini Vest-Afrikatreff

Tida i Stavanger blir ikkje berre brukt til å studere. I går var nokre av "Vest-Afrikanarane" samla. Den "store" samlinga blir 30. mai der vi ser ut til å bli 19 vaksne.

Utruleg kva fellesskapsband det er mellom oss som har vore ute i same land. Engasjementet er stort og humoren er langt framme når vi er i lag. Utruleg kjekt å høyre Bergit & Terje og Venke og Tor Ove samtale om arbeidet i Mali. Å få eit større innblikk i folket i Narena var kjekt.

Nådlandknausen 4 var arena for dette er trivelege treffet. Kjekt å kunne snakke om den positive turen til Touba-regionen (Jan Magnus, Bergfrid og Johannes) og få høyre nytt frå arbeidet i Narena.

For oss som har vore ute er det kjekt å få leve i den interne humoren, men i enno større grad i den forståinga vi har for det vi snakkar om. Gjenkjenninga er stor for det vi snakkar om.

Jon Ivar

Diakoni og/eller evangelisering

Skuleboka er funne fram og blyanten spissa. Fram til 15. juni er eg (Jon Ivar) student ved Misjonshøgskulen, Bistand og Diakoni. Ein klasse på 23 studentar frå NLM, NMS og Misjonsaliansen får meir kunnskap om bistand og diakoni. Eit viktig tema for oss som skal vere med i slikt arbeid i Mali. Det er godt å få satt ord på mange av dei spenningar som kan oppstå mellom ulike arbeidsgreiner. I tillegg kan vi kanskje få eit enno meir vel fungerande arbeid som er i tråd med både det vi som misjon står for og det dei lokale verkeleg treng.

Vi står overfor eit stadig sterkare offentleg samfunn som set krav til oss som organisasjon og på kva måte vi disponerer offentlege midlar. Kva plass har diakoni i arbeidet vårt? Er det ein skult måte å evangelisere på eller er det å dele Guds kjærleik med nye menneske?

Jesus gjorde begge deler. Nokre gonger sa han: "Trua di har frelst deg". Andre gonger var det andre måtar han møtte folket på. "Då sola gladde, kom alle til han med sine sjuke, kva sjukdom dei så drogst med. Og han la hendene på kvar einskild av dei og lækte dei." (Luk 4, 40) Andre gongar snakka han med folk, som Nikodemus, som ikkje var mottakar av mat eller helbredelse.

Forøkelse

Forøkelsen i huset i forrige uke var ikke helt planlagt i forbindelse med flyttinga i sommer.... Katten klarte det jeg selv aldri har fått til - nemlig å få barn i mai :)
Tirsdag morgen kom Håvard gledeshylende ut fra vaskerommet og ropte: "Katten har fått kattunger!!!" Hanne nektet å tro det, men vi voksne som hadde lagt merke til hvor det bar hen, måtte nok bare godta at ungene fant kattungene før oss.... Ikke mindre enn fire nydelige nøster låg i kurven. De vokser fort og er det som opptar ungene mest for tida. Tar gjerne imot henvendelser for omplassering etter hvert :)

Irene

17. mai i Kvås

Andre år på rad har vi hatt en flott 17. mai feiring i Kvås. Ingen andre steder i Norge har vi opplevd en kjekkere 17. maidag enn her i bygda (men vi er ikke sikker på om den overgår 17. maifeiringene vi hadde i Ouaninou - Elfenbeinskysten). Bygda var samla til gudstjeneste kl. 10.30 med Kvås barnekor som et flott innslag. Deretter var det tog fra barneskolen til videregående i bygda, hvor dagens 17. maitale ble holdt. Her var det også dekket til matservering, med påfølgende leker og konkurranser for liten og stor. Hanne gikk av med seieren i årets ola-billøp med en hjemmelaget ola-bil, understell godt "sponset" av hjelpemiddelsentralen. På kvelden var det tradisjonen tro festkveld i gymsalen på Kvås vgs, med et fantastisk program og nesten 400 festkledde mennesker.

Irene

Vel tilbake

Digitalisert lysbilde (med støv på). Trykk på bildet og få det forstørra. Kyrka og misjonsstasjonen ligg til høgre i bildet.

Så fekk vi meldinga vi venta på.... Turen til Ouaninou hadde på alle måtar gått greit. Det er spennande for oss som skal ut, om enn berre til Mali, å høyre korleis det var å reise tilbake til feltet. Kanskje blir det vårt lodd å ta neste tur. Dei fekk stadfesta den positive trenden dei nasjonale har meldt om siste månadane.

Vi kan melde om eit positivt møte med dei nasjonale og rebellane (opprørarane). Mange spørsmål om når vi kjem tilbake. Det kan du vere med å be om kan skje når Gud ser tida er inne og at vi er vakne for det.

Pastor Piere er på bedringens veg etter slaget han fekk ved påske. Ver med å be for han og for dei oppgåvene han sår i som hovudpastor for kyrkja sitt arbeid i området.

Rebellane bur i husa til misjonen. Dei er klar til å la oss få dei tilbake når vi kjem. Enn så lenge blir dei i alle fall ikkje plyndra for tak, dører og vindu så lenge dei bur der. Så noko godt er det i det også.

Jon Ivar

Vel framme

Våre utsendigar er vel framme i Ouaninou. Vi håper dei hadde ei god gudsteneste i går.

(foto Tor Ove Haga)
Jon Ivar

Misjonærar på veg til Touba, vi skal berre til Mali..

Vi skriv mai og opplever varme dagar i Norge. Denne veka fekk vi gledesmail frå Kjersti som takka for regnet i Bamako, temperaturen sank nokre grader til levelege 35 (maks temp). Følte eg takla varmen greitt i Ouaninou, men der var det sjeldan over 40. Denne utfordringa også blir større i nytt land.

Til Ouaninou

For oss som er gamle nok til å kjenne vår Aavik og litt .. (to prikkar i alle fall) frå arbeidet i Kina var det kjekt å høyre frå Anna Sæter sitt besøk på gamlefeltet i fjor. Tenk på kva vi har fått vore med på. Grunnlaget for Guds forsamling med mange tusen medlemmer vart gjort i tru (og tvil) og måtte forlatast for 50 år sidan. No ser vi fruktene. Sjølv om det ikkje blir rett å samanlikne med det vi opplever i Elfenbeinskysten, går likevel tankane min i den leia. Vi måtte reise, medan arbeidet gjekk vidare med våre nasjonale vener. Tenk på kva du får vere med på…. Og i dag (eller i morgon) reiste våre folk inn på feltet igjen. Dei treng forbøn for den turen òg. Det er trygt i høve til rebellane (opprørarane) etter det vi kjenner til, men ein del ran førekjem langs vegane, spesielt sør for der dei skal reise. Andre ting eg har tenkt mykje på i det siste er kva skal ein sei til rebellane som no har husa og tinga til misjonen? Og ikkje minst kva skal ein sei til dei nasjonale? Kjem misjonærane tilbake for å bli snart?

Likevel er det for meg gleda, takken og lovprisinga til Gud som er det største midt opp i det heile (men så er det ikkje meg som skal reise, ikkje enno i alle fall…).

Snart utreise

Elles går dagane med til mykje planlegging for utreise, tanke på pakking, avskjed og vaksiner. Vi treng også forbøn. Dei to eldste våre blir igjen. Det blir spennande for oss alle. Spesiell takk går til slekta med besteforeldre i spissen som vi trur vil ta seg vel av våre to håpefulle. Litt spennande er det å få høyre frå ikkjekristne familiar at ungane våre er så velkomne til å bruke heimane deira medan vi er ute. Og at det verkar som dei kjem til å aktivt ta kontakt for å få dei heim til seg ei helg. Kva gjer eg som kristen med dei som treng meg, er eit spørsmål er har no.

Utreisa kjem også tettare på etter som vi er i kontakt med hovudkontoret og andre i samband med utreisa. Sist veke fekk Irene og eg høve til å vere med på eit Sharpening Your
Interpersonal Skills workshop. Kjempetakk til mamma som kom eins ærend for å passe ungane ei veke!! Vel, desse dagane fekk vi testa oss sjølv og lært litt meir om oss sjølv og korleis vi reagerer på ulikt press (stress) og hjelp på vegen til å takle situasjonar vi møter i dagleglivet. Vi møter det også i Noreg, men har større nettverk og rekreasjonshøve her enn ute der det meste også er tettare på oss heile tida. I tillegg fekk vi bruke kveldane til å bli enno litt meir kjent med arbeidet i Sentral & sør-Asia, Sør-Amerika og Aust-Arfrika. Utruleg at det er så mykje kjekke misjonærar på dei andre felta også….. J.

Vel, nok i denne omgang. Må ha litt å skrive ein annan dag også.

Jon Ivar