Misjonærsamling

I forbindelse med besøket vårt av misjons- sekretær Kjell Jahren og hovedstyre- formann Vegard Svendsen, var alle NLM misjonærene i Mali i dag samlet til misjonærsamling. Vi teller for tiden 10 voksne og 5 barn.

Vegard hadde bibeltime med utgangspunkt i Romerne 12 og minnet oss særlig om betydningen av "Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen!" (v. 12) Det var godt å kunne sitte og høre Guds ord forkynt på norsk igjen.

Kjell fortalte levende om de første månedene og oppstarten i Peru i 1977, som han var en del av. Når han nå ser tilbake, gjorde de feile eller riktige valg, hva ville vært annerledes i dag om de hadde handlet annerledes i slutten av 70-åra? For oss som står i et nybegynnerarbeid i Mali, ble det mange innfallsvinkler for hvilke tanker vi kan ha for valg vi gjør i arbeidet vårt her i dag. Videre hadde han en samling med personaltema, vinklet inn mot et lite felt som vårt. Vi fikk mange gode og nyttige ting å ta med oss videre i fellesskapet vårt.

Innimellom bibletime, innlegg og samtale hadde vi middagspause. Hushjelpa vår stod for en deilig peanøttsaus med ris og alokå. Kaffipauser med god tid til en drøs hører også med til en slik dag. Og kaffen smakte ekstra godt med fersk sjokolade fra Norge :) Noen brukte pausene til å kjøle seg ned i bassenget i hagen.

Nå er alle mann hver til sitt og spiser kveldsmat. Vi samles igjen hos oss klokken 20 for å ha bønnemøte. Da kommer også våre norske misjonærkollegaer fra NMS/Frikirka og Normisjon.

I morgen fortsetter vi samlingen med ny bibeltime og temasamling, før gjestene våre reiser til Narene for et par dager. På søndag drar de etter planen til Elfenbeinskysten.

Irene

Gratis varmekabler

Afrika gir noen gleder som vi kan se langt etter i Norge. Én av dem er gratis varme- kabler. Vi har det godt og varmt på gulvene våre, uten at det koster oss ett øre. Ulempen er at det går ikke an å skru dem ned. Da koster det penger.

Men med en innetemperatur som var 33 grader når vi la oss, og som aldri gikk under 30 grader i løpet av natta, måtte vi gjøre noe. Det noe ble et stråtak oppå murtaket vårt, og vi skal si det hjalp! Nå var vi heldig og fikk lagt det ferdig rett før tre store regnbyger forrige helg (jfr "Regnet kom"), slik at huset fikk samtidig en naturlig nedkjøling av den grunn også. Men i dag kan vi glede oss over en innetemperatur som ligger på 27-28 grader.

Dette er bare en liten glede som gjør hverdagen vår så mye lettere her ute :)

Press på dei kristne i Mali

Det er både stort og rart å tenkje på at i enkelte deler av landet finn ein landsbyar der så godt som alle er kristne, men i storparten av landet er det Islam som rår.

Det er mange måtar dei kristne i Mali møter presset på. I den siste tida har vi høyrt fleire tilfelle der huseigarar påstår at dei kristne forsamlingane skuldar store pengar i husleige. Det er berre for å presse dei kristne, enten for pengar eller for å få dei ut av lokala.

(denne moskeen er bygdt midt i gata like ved oss)

Vi høyrer også om mange tilfelle der muslimane byggjer på tomtene kyrkja har kjøpt. Det er få forsamlingar som har råd til å starte bygginga raskt nok, for tomtene er dyre, så når tomta er kjøpt er det lite pengar igjen til bygging. Det blir utnytta av dei muslimske samfunna.

Ver gjerne med å be for dei kristne i denne situasjonen.

Jon Ivar

Fall Festival

Da har vi kommet til veis ende på første av fire bolker på skolen vår, og dette må feires! I dag var det Fall (høst) Festival på BCA med mye god mat, mange artige aktiviteter, vannmelonutskjæringskonkurranse, masse folk og god stemning. Det var forresten gruppa til Håvard som gikk av med seieren for en fantastisk flott kanin i vannmelon :)

Over helga skal elevene få utdelt første av fire Report Cards, med karakterer og kommentarer, så gjett hva læreren her i huset må bruke helga til. Det er uvant, ja, faktisk helt nytt for meg å skulle sette karakterer på elevene så langt ned som i 3. klasse. Mye er annerledes enn det norske skolesystemet, både på godt og vondt. Jeg får ta med meg det beste fra begge sider :)

Da vi andre dro hjem fra skolen, dro Håvard hjem til en klassekamerat sammen med 6 andre gutter. Det er bursdagsfeiring i dag. Fire av guttene skulle til og med overnatte til i morgen, og Håvard er en av dem. Han fòr glad og fornøyd avgårde, uten en enste norsktalende med seg. Dette hadde han ventet på en hel uke nå :)

Tar du musa over bilda vil du få opp en billedtekst.
Irene

Pastor Pierre reiser tilbake til Ouaninou/Touba.

Etter 7 mnd sjukeleie, derav dei 3 siste i Abidjan, er Pierre no klar for å returnere til Ouaninou/Touba. Han er erklært frisk etter å ha blitt sjekka både med skanner og MR. Blodprøvene viser framleis høgt blodtrykk og han går på diett for det. Kosthaldet er ikkje som i Noreg, ei heller medisinering. Både pris og tilgang i opprørssona kan vere ei utfordring.

Det er likevel ein lang veg for han for å komme tilbake i den aktivitet har var i før slaget 1. påskedag i år. I starten kunne han ikkje snakke tydeleg, men det har kome raskt tilbake. Hugs og kunnskapen er også på plass. Men han har mykje trening framfor seg for å kunne gå slik han gjorde før. Og kanskje enno meir for å trene opp høgre armen slik at han kan skrive (førebu preiker ol.) og kjøre moped for å komme seg rundt i landsbyane.

(pastor Pierre i Trondheim under GF - 06)

No er retur planlagt komande måndag, den 29. Som utlending (frå Mali) må dei ofte betale mykje for å komme gjennom politipostane på vegen. Røvarar er det også ein del av, spesielt på nattetid. Ver med å be for turen og tilbakekomsten til Ouaninou. Pierre har vore vekke sidan april.

Saman med han reiser Enok, ein pensjonist frå Bambarakyrkja i Abidjan. (Sjølvstendig nasjonal kyrkje med mange frå Mali og den kyrkje Pierre høyrer til i.) Enok skal vere i Dioman ein mnd og blant anna oververe minnesamværet etter Samuel, som døydde i juli i år. Etter at han reiser veit vi ikkje kva vi skal gjere med arbeidet, kyrkja og husa (misjonsstasjonen) i Dioman. Det var Samuel som tidlegare hadde ansvar for alt dette.

REGNET KOM!

Etter kun to kjappe tordenskraller kom regnet nokså overraskende på oss i ettermiddag. Det fosset ned nesten en halv time. Temperaturen ute gikk ned fra 34 til 25 grader på samme tiden. Det var nydelig!!! Og det gjorde godt, både for svette nordmenn og ikke minst for bøndene i Mali. Ekstra godt var det at det kom så tidlig (15.00) at vi kunne ha glede av den nedkjølte temperaturen hele ettermiddagen/kvelden.

Håvard og Hanne nyttet sjansen å få seg en dusj ute, men de ble fort kalde og kom inn igjen :)

Vi har hatt ei saftig og stor firfisle inne i huset de siste dagene. Firfislene gjør godt ettersom de spiser myggen. I går dukket det opp en babyfirfisle i stua også. Håvard og Hanne startet jakten på denne da den dukket opp igjen i ettermiddag. Og jammen klarte de å fange den med et godt samarbeid!

Irene

ps klikk på bilda, de blir større og du kan studere firfisle og regndråper om du vil :)

Fest tre dager til ende

Ja, det var det de hadde, muslimene rundt oss. I tre dager feiret de at Ramadan var over. Det var finkledde folk over alt i gatene. Store og små med nye klær og store og små jenter med flotte frisyrer. Fellesskap med god mat mange plasser. Høylydte forsamlinger. Det sydet virkelig av fest.

Men hva feiret de? At de hadde klart å oppfylle en av de fem søylene i islam? At de hadde klart å faste i tretti dager? At de var ett steg nærmere Allah? Men det kunne de jo likevel ikke vite for sikkert, ettersom en muslim ikke vet om det han har gjort er godt nok eller ikke til å kunne møte Allah.

På skolen vår har hver klasse et bibelvers som de skal lære utenat i løpet av uka. Et vers som står i tilknytning til noe av det som blir undervist i bibel-timen. Da jeg forberedte meg i dag til neste ukes undervisning, skrev jeg blant annet på et nytt vers som elevene mine skal lære neste uke. Det er Joh. 14,6 der Jesus sier om seg selv: ”Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til faderen uten gjennom meg”

Dette verset ble stående som en stor kontrast til det vi nettopp har sett rundt oss etter Ramadan. Det er ingen annen vei å nå himmelen på enn gjennom Jesus. Vi kan ikke legge noe til av oss selv. Bare gjennom Jesus når vi fram. Vil du være med og be om at muslimene rundt oss kan få se dette?

En annen ting som har slått meg denne siste uka, er hvor høylytt de feirer, hvor glade de synes å være (utenpå). Det er fest i gatene. De viser seg fram og er slett ikke flaue over å feste og vise sin religion. Tvert imot så møter vi i disse tider mennesker som er svært bevisste sin tro og sin religion.

Tankene mine går til hvordan jeg som kristen møter våre høytider. Hvor er min entusiasme for det vi feirer? Har muslimene en grunn til å feire, ja, da skulle vi som kristne ha en enda større grunn til å feire, både Jesu komme og hans oppstandelse fra de døde! Jeg har litt å lære av frimodigheten til våre nye naboer her i Mali. Jeg skulle ikke være så redd for å vise HVA vi feirer og HVEM vi feirer. Vi har all grunn til å vise vår omverden at det som skjedde i våre høytider er viktig for oss, både for livet her på jorda, men enda viktigere for evigheten vår. Ja, det har til og med betydning for alle vi omgås, også dem som ikke vil vite av Bibelens budskap eller dem som rett og slett ikke vet om det ennå.

Irene

Legg dåke i trening folkens

Mange av dei beste idrettsutøvarane kjem frå Afrika. Dei trenar i varmen og blir uthaldande. I dag starta Håvard med enno ein ny sport ( i tillegg til stup, symjing og fotball i gata).

Bordtennisbordet kom på plass i dag, laga av lokal snekker på bestilling og med internasjonale mål. Resultatet kan summerast opp i eit ord: Suksess!

Gneisten for bordtennisspeling vart tent på opningsfesten på Sygna i haust, og sidan det har Håvard berre prata om å få eit bord på terrassen.

Så til Torbjørn, Øyvind og alle de andre som er på veg til Mali i nærmaste framtid: Legg dåke i trening, for de kjem ikkje unna ein omgang eller to med Håvard ;)

Gratulerer med dagen

Vi vil gratulere alle i slekta som har dag i oktober. Farfar/far/svigerfar, tante/svigerinne, onklar/brør/svograr, tante/søster/svigerinne, søskenbarn/nevøar og tante/grandtante.

Sender dykk ei helsing i form av eit kart over Mali (spesielt ynskje frå farfar) som de kan klikke på for å sjå der vi norske arbeider i Mali.

Middagsbesøk

Vi kommer rett fra middagsbesøk hos Gédéon og kona, et gjestfritt og veldig koselig, malisk ektepar. Gédéon jobber på kontoret til NLM her i Bamako. Han er således til stor hjelp for både Jon Ivar og de andre misjonærene. Og i dag var hele familien vår invitert hjem til dem.

Vi fikk servert nydelig, malisk mat; ris, høne og mange gode grønnsaker. Alt servert på et stort fat midt på bordet, med hendene som redskap for å få det hele i seg. Jeg skal være ærlig: - Jeg sølte litt på kjolen min, og jeg fikk tilbud om skje, men er man i Mali så er man i Mali! Jeg fant mer tilbake til teknikken etterhvert, men 6 år med kniv og gaffel i Norge hadde nok visket ut litt av praksisen. Jeg strevde litt med å holde venstre hånd unna matfatet (den er uren i følge muslimene og skal ikke brukes til matinntak, bare til uttak...) Å skulle dele kål og kjøttbein med bare en hånd var litt vrient, men det gikk etterhvert. Håvard og Hanne takket ja til fat og bestikk.

Under middagen fikk vi "nytt" etternavn. Vi kunne ikke beholde det ivorianske etternavnet vårt fra Elfenbeinskysten når vi nå var i Mali. Så fra å være Yaya Diomande og Zita Diomande da vi kom, var vi blitt Yaya og Zita Coulibaly da vi dro hjem.

Etter middagen fikk vi servert te, laget og servert på malisk vis. Jon Ivar har blitt en kløpper i tedrikking her ute. Han sitter mange kvelder i uka og drikker te med mannfolka i gata vår. Så ved teserveringen tok han meg igjen der jeg hadde overgått ham i middagsspising :)

Tidligere misjonærer her ute hadde lagt igjen noen tegnefilmer ++ hos Gédéon. Dette var Hanne og Håvard veldig glad for, så de to timene vi var på besøk gikk fort også for dem. Takk til Edgar og Vigleif for det :)

På hjemturen stoppet vi langs veien og kjøpte oss en vannmelon.

Irene

Dobbel festdag

I dag er det fest i gata vår og i hele Mali. De feirer at Ramadan er over. Alle barna har fått nye klær, ja, mange voksne også. De har pyntet seg fint i dag alle sammen. Da vi var på skolen i går, så vi plutselig at alle barna på den nasjonale skolen som ligger like ved vår skole, fikk gå hjem. Taxisjåføren vår sa at det var for at de skulle få tid til å forberede seg til festen. Jentene skulle flette seg og guttene klippe seg. Da vi kjørte hjem fra skolen i går, satt det jenter og damer langs alle fortau og ble flettet.

Langs veiene var det også mange okser og sauer som stod bundet. DE skulle IKKE pynte seg, men de skulle bli slaktet. Ja, en plass hadde de til og med startet slaktingen da vi kjørte forbi. For til festen skulle det være mye god mat.

Vi var en tur ute i gata vår og tok noen bilder i dag. Og midt mens vi holdt på med det, ble det plutselig et kjempegledesbrøl over hele byen. Folk hylte og hoppa, biler tuta og alle var kjempeglad. Da hadde Mali akkurat vunnet 2-0 over Togo og var dermed sikret plass videre i Afrikamesterskapet. Dermed ble det dobbel festdag for menneskene rundt oss i dag.

Hanne og Håvard

Rekreasjon

I flere dager har vi nå gått i spenning for hvilken dag Ramadan ville bli ferdig - ingen kunne vite det med sikkerhet før det ble annonsert i landet. Vi håpet sterkt på at fredag ville bli muslimenes festdag, og dermed en offisiell fridag i landet. Dette ville i så fall gi oss en ekstra fridag fra skolen. Alternativet var lørdag, som noen spådde, men da hadde vi jo hatt fri likevel....

Men i kveld kom meldingen over radio og tv. Ramadan er over og i morgen er det fridag! Det er månen som bestemmer avslutningen på fastetida. I løpet av fem minutt fikk vi ikke mindre enn tre henvendelser fra våre muslimske venner og medarbeidere om at det blir fest i morgen.

Vi var midt inne i en runde med Settlers da folka våre kom på døra eller ringte til oss. To torsdagskvelder på rad har vi nå hatt en spillekveld med Oddrun og Kai Even Bjørdal (Normisjon). Rekreasjon, kaller man det på fint. Da vi fikk meldingen om fridag neste dag, utvidet vi reportoaret til å omfatte også en runde Ticket to ride og to omganger Bonanza. Seirene gikk i damenes favør både i kveld og forrige torsdag. Mannfolka ønsker revansj.

Nå ser vi fram til å slippe å ha klokka på 05.45 i morgen tidlig :)

Irene

Velsigna regn!

I går kveld og i natt kom det nokre mm regn. For oss personleg var det ei velsigning sidan temperaturen fall med 5 grader ute, men enno viktigare, 4 grader ned, heilt ned til 28,5 inne.

Gata vår i går kveld

Men det er nok mange som er meir takksame for det enn vi. Regnet var absolutt naudsynt. Det ser ut til å kunne bli store avlingar i år. Samtidig har regnet uteblitt i det siste og heile landet treng to store nedbørdagar til. Om dette ikkje blir tilfelle, ser det ut til å bli det største uåret på mange år. Dei snakkar allereie om ei av dei verkeleg store sveltekatastrofane om regnet uteblir.

Fleire kjem til dei kristne og seier dei har større tiltru til den kristne bøna enn den muslimske og at vi må be.

• Kan vi svare noko anna enn JA?
• Kva skjer om det ikkje kjem regn?

Vi trur Gud kan gjere som i Elias dagar. På ein måte håpar eg at det ikkje kjem regn dei to første dagane, for ramadan sluttar truleg i morgon, og eg ynskjer ikkje at den eigeninnsatsen skal kunne takast til inntekt for regnet........

Narena

I går fekk eg ein flott tur til Narena og Kangaba. Kangaba er det administrative senteret for La Préfecture de Kangaba (fylket) som Narena ligg i.

Ein har ved fleire høve vore der for å treffe le préfet (fylkesmannen). For oss som misjon er det viktig å presentere oss i områda der vi arbeider. Det var eit hjarteleg møte og vi føler oss også velkomne av styresmaktene i området. Frå før har vi særs god kontakt med kommuneleiinga i Narena.

(huset til Kjersti i framgrunnen og Svanhild sitt bak til venstre)

Tor Ove er tilbake i Narena for å ferdigstille husa til Kjersti Gangstø og Svanhild Fidjeland og starte på det siste huset. Vi håper at husa til Kjersti og Svanhild er ferdige til jul.

Utsikt frå takterassen til Kjersti
Opne bildet så kan du i midten skimte vegen, mellom hyttene, som går inn til ein av landsbyane der det er oppretta kontakt med 4 stk som vil ha bibelundervisning
Det nye huset skal ligge ved dei store trea til høgre i bildet

Jon Ivar

"Fylla har skylda"

I går brann arbeidsplassen til Øyvind, med mange fleire, ned. Igjen er det fylla, mange ser ut til å vere bunde av den. Andre er bundne av pengane.

(foto Tom Arild Støle)

Trur ikkje dei har det betre enn mange av dei som er bundne av Islam eller tradisjonar slik mange er her. I alle fall er det satan som held folk vekke frå Jesu frigjerande evangelium.

Time out

I går var det generalforsamling på skulen til H & H. Det er kjekt å vere saman med misjonærar frå andre misjonar, og for meg er det jo kjekt å få sjå elevane og kven som arbeider på skulen.

Nokre av foreldra møter eg igjen i ulike samanhengar i byen, andre treff vi på søndagsskulen. Vi er ein stor familie som er med og forkynner Guds ord. Heldigvis er det ikkje utvatna slik vi les om frå bispemøtet i Norge. Trur ikkje mange ville klart å rive seg laus frå Islam med ein så liten Gud (kanskje med liten g).

Etter eit par-tre timar her, gjekk vi ut for å ete og bade. Då vi kom til hotellet var det faktisk 7 andre norske der (NLM og Normisjon). Det var kjekt!

I dag har vi også teke det med ro. Etter søndagsskulen har vi nytt varmen heime i eige hus. 33 grader inne og 36 ute. Kjenner vi ikkje heilt er dus med den enno. Heldigvis går nattetemperaturen nedover etter kvart....... Kan ikkje sei anna enn vi gler oss til det :)

Ungane er i seng. Håpar dei søv snart slik at vi vaksne kan kjøle oss ned med nokre svømmetak i bassenget.

Jon Ivar

Fotball i gata

I dag har jeg fått meg nye venner i gata vår. Flere gutter sparket fotball utenfor huset vårt. Jeg spurte mamma om hun kunne spørre for meg om jeg kunne få være med. Og det fikk jeg! Jeg henta ballen min også, og alle ville spille med den. Plutselig var vi sikkert 20 stykk som spilte sammen. Jeg fikk lært meg ett ord på bambara, og det var unnskyld, for vi kom hele tiden borti hverandre.

Ladji, som går i 6. klasse, kom og spurte om jeg ville være kameraten hans! Og det ville jeg!! Han tok meg med hjem til seg, og jeg fikk hilse på mora hans og en veldig gammel dame som sikkert var bestemora hans. Ladji bor rett over gata for oss, så vi kan se inn til ham når vi går ut av porten vår. Huset hans kan du se litt av rett bak taxien. Det er forresten den taxien vi tar til skolen hver dag. Ladji er han som har ei stor, gul skjorte på seg på bilda.

Jeg gleder meg til i morgen, for da skal vi fortsette å spille. Da skal vi også spille klinkekuler, for det er det mange her som har! Jeg er glad for at jeg tok med mine kuler til Afrika.

Hilsen Håvard

Bønnemøte

Felles bønnemøte for NLM, NMS /Frikirka og Normisjon er fast innslag om onsdags kveldene her i Bamako. I går kveld var vi samlet 12 norske misjonærer hos oss (bønnemøta går på omgang). Det er godt å synge på norsk og få dele Guds ord sammen. Vi tar også en runde der alle sammen kan få fortelle hva de er opptatt med for tiden og dele bønneemner, før vi ber sammen. På denne måten får vi også et overblikk over de andres arbeid, både her i Bamako og øst og vest i landet.

Vi fikk mange takkeemner i går, der Gud hadde grepet inn både på den ene og andre måten, i både praktiske og åndelige spørsmål. Så fikk vi være med å be for nasjonale medarbeidere som hadde skuffet i det siste, personer som misjonærer har investert mye i, både av tid og krefter. Vi ber om at Gud kan møte dem på veien deres og føre dem tilbake til Ham. Vi fikk være med å be for misjonærer, som etter måneder på vent her i Bamako, på vent på at veiene skulle bli tørre nok til å kunne kjøre hjem, nå kunne dra avsted.

At det må bli fred nord i landet er et stort bønneemne for oss. Malierne generelt her i sør er sinte på presidenten som holder regjeringshæren igjen. De ville helst sett at opprørerne i nord (touaregene) ble jaget bort, uansett måte. Vi ber om at presidenten må få visdom til å handle rett og at ikke flere blander seg inn enn det som er rett her.

Regn i rett tid og i rett mengde er også et bønneemne for tiden. Regntida kom seint i gang i vår, så seint at avlingene til folk stod i stor fare. Da regnet endelig kom, kom det så mye at avlingene holdt på å drukne. Men så stoppet regnet, en måned for tidlig, slik at avlingene nå står i fare for å bli ødelagt for tredje gang denne sesongen. Både maisen, peanøttene og hirsen trenger mer regn for å bli moden. Minst tre store skurer til. Vi hadde noen få dråper i ettermiddag, men det monner ikke i denne sammenhengen.
Irene

Tilbakemelding

Vi ser at antall blogglesere som er innom i løpet av en dag, for ikke å snakke om i løpet av en uke, er langt større enn vi kunne drømme om da vi startet denne formen for informasjonsspredning. Vi rekker med et tastetrykk eller to å nå MANGE med noen glimt fra livet vårt her i Mali. Og vi er glad for denne interessen dere viser ved å være innom bloggen vår - så mange - og så ofte (?)

MEN - det er ikke bare fordeler med denne nyteknologien som gjør dette mulig for oss. Regner med det sitter slekt og venner rundt om i Norge som venter på et brev i postkassa - eller på et brev på data`n. Vi har dessverre skuffet mange av dere så langt, og vi kan ikke love at vi skal bli så mye bedre, men tanker og drømmer har vi jo.... men vi ser at mye av det vi har opplevd så langt har blitt dekket i blogginnlegg.

Ulempe nr to - det er nok noen rundt omkring som gjerne ville hørt en lyd fra oss, men som ikke har tilgang til internett. Dette må vi prøve å fange opp på en eller annen måte.....

Ulempe nr tre - når vi ikke sender ut brev som før, så får VI heller ikke brev tilbake - hverken i postkassa nede i byen eller på data`n (det har vært noen FÅ unntak, og de er vi veldig takknemlige for!!)

Dersom du allikevel skulle få lyst til å sende oss en hilsen, så kan det gjøres på flere måter. Rett over bildet av oss på bloggens framside, finner du en link til "kontakt". Ved å trykke på den, vil du få fram både postadresse, telefonnummer og epostadresse til oss. Så herved er utfordingen gitt :) Vi er spent på hvem som blir førstemann ut :) :)

ps Det skal også gå an å legge en kommentar rett på bloggen (nederst på hvert blogginnlegg, men vi gjør oppmerksom på at kommentarer som blir sendt her, vil vises for alle som leser bloggen :) Men det er kjekt å få meldinger på den måten også.

irene