Vi fikk servert nydelig, malisk mat; ris, høne og mange gode grønnsaker. Alt servert på et stort fat midt på bordet, med hendene som redskap for å få det hele i seg. Jeg skal være ærlig: - Jeg sølte litt på kjolen min, og jeg fikk tilbud om skje, men er man i Mali så er man i Mali! Jeg fant mer tilbake til teknikken etterhvert, men 6 år med kniv og gaffel i Norge hadde nok visket ut litt av praksisen. Jeg strevde litt med å holde venstre hånd unna matfatet (den er uren i følge muslimene og skal ikke brukes til matinnta
Under middagen fikk vi "nytt" etternavn. Vi kunne ikke beholde det ivorianske etternavnet vårt fra Elfenbeinskysten når vi nå var i Mali. Så fra å være Yaya Diomande og Zita Diomande da vi kom, var vi blitt Yaya og Zita Coulibaly da vi dro hjem.
Etter middagen fikk vi servert te, laget og servert på malisk vis. Jon Ivar har blitt en kløpper i tedrikking her ute. Han sitter mange kvelder i uka og drikker te med mannfolka i gata
Tidligere misjonærer her ute hadde lagt igjen noen tegnefilmer ++ hos Gédéon. Dette var Hanne og Håvard veldig glad for, så de to tim
På hjemturen stoppet vi langs veien og kjøpte oss en vannmelon.
Irene
2 kommentarer:
Da er det mindre komplisert å være middags-gjest hos Kristin W Malmin!! Vi er begge gressenker i helgen, og inntok en bedre middag hos henne med både fat, bestikk og ikke minst to hender. Men skulle gjerne lkjøpet en vannmelon på vei hjem i den sizen dere har avbildet.Eller er det også et bildet dere har funnet på nettet for å lure meg? God arbeidsuke til både små og store!!
Størrelsen er reell den. Kjøpte ikke den største, men den var likevel 45 cm lang og 63 cm i omkrets. Prøvde å få Hanne til å stå ved siden av dem da jeg knipset, men det var så varmt at hun orka ikke gå ut av bilen :)
Ha en fin uke dere også!
Irene
Legg inn en kommentar