29. august 2007

Vel framme i Mali

Vi er nå vel framme i Mali. Turen nedover gikk kjempefint. Håvard og Hanne storkoste seg på flyet fra Paris til Bamako med alle dets fasiliteter. På flyplassen ble vi møtt av norske misjonærkollegaer som kjørte oss til vårt nye hjem. Der ventet et veldekket kveldsbord. Temperaturen ute var på vår side, bare 26 grader :) Men veldig fuktig! Huset er stort, med en liten hage med basseng utenfor.
I dag var det velkomstfest for oss på misjonen sitt kontor. Vi ble møtt med sang og dans, videre varme velkomstord og bønn for oss nye. En sterk opplevelse! Et godt måltid mat fikk vi også. 18 nasjonale arbeidere hadde møtt fram for anledningen. Ekstra kjekt var det å møte igjen tre av de nasjonale medarbeiderne som vi kjente fra Ouaninou.
Nå skal vi bli guidet rundt i byen og få den første lille smakebiten av hovedstaden.

27. august 2007

Mali neste stopp

Første etappe til Mali er unnagjort. Tog fra Snartemo førte oss til Oslo i formiddag. Takk til Kjellaug og Gunnar i Kvås som stilte hus og bil til disposisjon for oss de siste timene på sørlandet! Og takk til Torill og Tor Erling i Oslo som gjør det samme i kveld/natt!

Kl. 04.00 kommer drosjen til Fjellhaug for å ta oss med til Gardermoen. Første fly skal etter planen gå kl. 07, til Paris. Der skal vi vente 7 t til neste fly. Kl. 20.30 lokal tid (22.30 norsk tid) skal vi etter planen lande i Bamako.

Vi håper å kunne gi dere neste blogginnlegg fra sørligere breddegrader.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at bildet på forrige innlegg er et bilde hentet fra Google, og ikke den opprinnelige bagasjen vår :) (Noen lurte på hvor mange loppemarked vi hadde vært innom :) :) )

23. august 2007

Bagasjen vår

Denne gangen har vi valgt å ikke ta med storbagasje (kasser og tønner med flyttelass) når vi nå reiser ut til ny misjonærperiode. Med oss på flyet kan vi ha med to kofferter hver og et stykk håndbagasje, til den nette totalvekt av 232 kg. Det er hard prioritering av hva som får være med ut i første omgang, og hva som må vente til jul/påske når Torbjørn og Øyvind kommer på besøk. Dette er den delen av bagasjen vår som vi har valgt å ta med ut.

Så får vi mennesker opp gjennom livet en del bagasje med oss som vi ikke selv har valgt å ta med videre, men som allikevel alltid vil være med oss. Det kan være bagasje som vi er glad for eller som vi svært gjerne skulle vært foruten.

Når vi nå reiser til Mali har vi også med oss en del av denne siste bagasjetypen. Blant annet har vi opplevelser fra tiden i Elfenbeinskysten der ransepisoder tok fra oss tryggheten, også i hjemmet vårt. Vi har fått bearbeidet de dramatiske opplevelsene vi hadde i forrige periode og lært oss å leve med dem i hverdagen vår, men vi er likevel spent på hvordan kroppen vil reagere når vi kommer til Afrika på nytt.

Misjonærer som er/har vært i Mali, sier sikkerheten er større i Mali enn i Elfenbeinskysten og at de føler seg mye tryggere der, både ute og inne. Blant annet dette gjør at vi har valgt å si ja til en ny periode ute. Vi vet at vi kan være tryggere, men vil du være med å be om at vi også må få kjenne oss trygge i Mali. Disse to begrepa er ikke alltid sammenfallende. For å kunne være ute og for å kunne gjøre jobben vi blir satt til, er det nødvendig at vi kjenner denne tryggheten på kroppen. Utrygghet tar fra en det meste. Vær med og be om at Gud må holde sin vernende hånd over oss, både ute på veiene og hjemme i huset vårt.

Irene

Plogskifte

"Selv om landskapet kan skifte mellom sletter, fjell og skog,
så er såkornet det samme, men det brukes ulik plog.
/:Den som er et lys i verden, den som kalles jordens salt,
og den som fisker mennesker, har arbeid over alt.:/"

Dette sangverset har vært vårt vers på en spesiell måte denne våren/sommeren. Vi går fra èn misjonsstasjon til en annen - fra en av våre kristne videregående skoler i Norge til nye oppgaver i Mali.

Vi må skifte plog, skifte arbeidsredskap, språk, strategi, klær, arbeidskollega, tenkemåte, framkomstmiddel - ja, forandringene er mange og store. MEN såkornet er det samme! Vi skal få bringe budskapet om verdens frelser til folket i Mali, det samme budskapet vi fikk være med å bringe til elevene på skolen gjennom 380 morgensamlinger i løpet av to skoleår.

20. august 2007

Skolestart og bursdag

Lørdag fulgte vi Torbjørn til nytt skoleår på Sygna for tredje gang. Rart hvor fort disse årene har gått. Vi fikk være med på enda en flott åpningsfest i Belihallen, med påfølgende mat og program på Sygna. Rundt internatene sydet det av ungdommer som var glad for å se hverandre igjen, eller noen mer spente, som var der for første gang. Foreldre bar kasser og tømte biler, så det ene rommet ble fylt opp etter det andre. Vi følte oss noe tilovers da Torbjørn hadde gjort alt dette selv noen dager i forveien, på vei til kjøretime i Sogndal :) Men så kunne vi heller kose oss på rommet hans med lørdagsgodt og brus :) :)

Sygnarussen har andre år på rad valgt Mali/Elfenbeinskysten som russeprosjekt. Dette kan du etter hvert lese mer om på Sygna sin hjemmeside.

På Sygna traff vi også Espen Kvamme som skal reise sammen med oss til Mali for å være ettåring det kommende året. Det var full klaff for Håvard og Hanne med en gang, så vi så nesten ikke mer til dem den dagen, da de skulle være med Espen.

Søndag var vi invitert til å være med på semesterstart i Salem i Bergen kl. 11 Det var presentasjon og forbønn for misjonærer som var kommet hjem eller skulle ut på feltet denne høsten. Kjekt å se mange kjente ansikt fra oppveksten min i Salem, men størsteparten av forsamlingen var nok byttet ut siden den gang. Dermed var det ekstra kjekt å kunne møte denne forsamlingen og forhåpentligvis få noen nye forbedere når mange av de gamle nå var borte.

I dag har vi vært på KVS-Lyngdal og fulgt Øyvind til første skoledag på ny skole! Han fikk et stort og fint internatrom med utsikt til blant annet Lyngdalsfjorden. Nå trenger han bare noen dager til å få på plass alt inventaret sitt :) og bli kjent med nye venner der nede!!

Vi gamle skal bruke uka til å avslutte pakkinga vår og hente oss inn igjen etter en travel helg med mye kjøring og lite søvn. Campingvogna på Åpta blir vårt tilholdssted den siste tida før vi drar til Oslo på mandag og Mali på tirsdag (28.8). Takk til mamma og pappa i Bergen som var villig å ha Håvard og Hanne på litt ekstra ferie denne uken.

Tradisjonen tro så hører det med en bursdag her i huset i disse skolestarttider. Om den ikke er like rund som kona si var i sommer, så skal vi ut og feire den!! Gratulerer med dagen, Jon Ivar!!!

Irene

17. august 2007

Språkforvirring


Med stor sannsynlighet vil språkforvirring være noe av det som fyller hverdagen til store og små – ja, spesielt for de små, den første tiden i Mali. Håvard og Hanne kommer til et land der fransk er et offisielt språk, men store deler av befolkningen kan ikke fransk.

Bambara, som er ett av landets ti stammespråk vi hittil har hørt navnet på, blir regnet som Malis hovedspråk. Noen fakta om dette språket:

- Bambara blir forstått av ca 80 % av Malis befolkning
- Språket (med ulike variasjoner) snakkes også i Burkina Faso, Elfenbenskysten, Gambia, Guinea, Mauritania og Senegal
- Er Malis nasjonalspråk
- Har egen bibeloversettelse
- 4,6 millioner mennesker i Vest-Afrika har bambara som morsmål
- Det er 42 000 bambara-talende i Frankrike (sannsynligvis med betydelige mørketall)
- Bambara-talende folkegrupper regnes for å være blant de aller minst nådde med evangeliet (i følge Joshua Project er det 1,13 % evangeliske kristne blant bambara-talende)

Kilder: SIL og Joshua Project
(hentet fra bloggen til Sæth)

Bambara ligger som språk nært opptil både malinké og mahou som er de to folkegruppene NLM jobber blant i Vest-Afrika. Tanken er at misjonærene nå skal lære seg bambara først, for at dette språket skal legge grunnlaget for en eventuell videre spesialisering til ett av de andre språkene. For meg som har lest mahou først, blir det å gå den andre veien, men jeg håper det kan være med å gjøre innlæringa av bambara lettere mer enn å vanskeliggjøre jobben.

Men barna våre – midt i alt dette skal de gå på en internasjonal skole med engelsk som undervisningsspråk. Hva lekespråket på fritida vil bli, gjenstår å se (eller høre). Språkforvirret – ja, det kommer de til å bli. Vær gjerne med å be for denne biten av et misjonærbarns hverdag. Det er alfa og omega at de små trives og har det godt ute for at vi voksne kan få gjort vår del av arbeidet. Så langt vi vet pr i dag, vil Hanne og Håvard være de eneste norske på BCA når de begynner der den 3. september.

Irene

Utsendingsmarkering

Vi sier en stor takk til Fjordane krins som stelte i stand en markering for oss på Skilbrei ungdomssenter i går i forbindelse med at vi nå er på vei til Mali . Møtesalen var full av misjonsvenner i alle aldre.

Lokalavisa annonserte med «Utsendingsmarkering», og jeg har tygd litt på dette ordet. Det ble i går markert at misjonsvenner i Fjordane er med og sender ut noen, de er delaktig i handlingen. Denne gang er det vi som reiser, som blir sendt ut, men det er misjonsfolket som er aktive og handler ved at de sender oss ut.

Det er ikke alltid like kjekt å skulle «vise seg fram» i forbindelse med at en reiser ut som misjonær. Noen ganger tenker jeg at det hadde vært godt og reist litt anonymt. Men vi har erfart at vi er helt avhengig av misjonsfolket hjemme, at de gjør sin del av arbeidet, og da er det veldig godt å kunne møtes før vi reiser ut. Og så fikk vi erfare at i stedet for at vi skulle fokusere på at vi skulle gi noe på møtet i går, så var det vi som fikk noe!

Forbønn er det viktigste de som sender oss ut kan bidra med. Det var godt å få dele konkrete bønneemner med forsamlingen på Skilbrei i går. Og det gjorde godt å bli bedt for der og da, å høre at de to guttene våre som skal være igjen på skole i Norge var like mye husket på som vi fire som reiser ut. Og takk for alle gode håndtrykk etterpå med løfte om at «Vi vil huske på dere». Vi er rike!

Liv Hushagen, som er på vei til ny periode i Etiopia, delte med oss blant annet et vers fra 2.kor.9,8: «Og Gud er mektig til å gi dere all nåde i rikelig mål, så dere alltid og i alle ting kan ha alt dere trenger til, og ha overflod til all god gjerning». Dette skal både hun og vi få reise på. Vi er enda rikere!!





Irene

10. august 2007

Batterilading

Sommeren har endelig kommet der VI er, og hva er vel bedre enn å møte den på selveste Hagestad - Min barndomsferieplass.

Badetøyet har endelig møtt saltvann og solkremen blitt åpnet.

Vi nyter lukten av nyslått plen (takk Jon Ivar!!) mens badmingtonballen suser over nettet.
Batterier blir ladet og bøker lest. Familiebesøk hører med.

I går fikk vi besøk av Torbjørn og morfar som kom innom på sin årlige sommerseilas. Mandag drar vi videre til Førde.
Irene

7. august 2007

Takkeemner

Vi har så mye å takke for!!! Og vi vil dele takkeemnene våre med dere som leser bloggen vår.

Vi kan takke for:
- at kreftene holdt til å pakke ned et helt hus enda en gang
- at alt fikk plass i containeren
- Hilde og Magne som har invitert oss til flere måltid i pakkesjauen
- en god venn som har sagt hun vil hjelpe oss med å vaske ned huset
- at vi er vel framme på Tysnes hvor vi nå skal ha ferie i fem dager
- at Fjordane krins ønsker å markere utreisa vår på Skilbrei 16. aug

Men mest av alt takker vi i dag for at legebesøket for Håvard på sykehuset i Kristiansand i går gikk fint. Mange har tatt kontakt for å høre hvordan det går med Håvard. I går fikk vi konstantert det vi har hatt en mistanke om i flere uker; han har et snev av epilepsi i kroppen, noe som også viste seg på EEG. Det føles som frustrerendes å få denne meldingen tre uker før vi skal reise til Mali. Samtidig er vi glad for at det har blitt oppdaget før vi reiser ut og at vi nå vet hva det er. Han begynte på forebyggende medisin i går kveld. Dersom han tåler denne medisinen og blodprøvene han skal ta om to uker ser fine ut, er det ingenting i veien for at vi ikke kan reise til Mali den 28. aug., sier legen vår. 24. aug skal vi ha siste prat med ham om dette.

Gud har gitt oss en stor porsjon hjemmelekse denne sommeren om det å stole på Ham! Han har ofte en tendens til å drøye med svarene sine, men de kommer i tide!

Irene