Da har tiden kommet for å sende ut en liten julehilsen fra oss seks i Mali. Når vi ser tilbake og oppdager at vi i løpet av året har lagt ut 131 innlegg på denne bloggen, der vi forteller om hverdagen vår her i Vest-Afrika, da ser vi ikke behovet for å begynne og ramse opp igjen hva vi har opplevd i 2008. Men vi kan bekrefte at gjennom alle gleder og sorger, bekymringer og oppmuntringer, frustrasjoner og gode opplevelser, så har Gud vært der med sin store Faderhånd og fortalt oss at "Jeg slipper deg ikke og forlater deg ikke".
For første gang siden påskeferien er hele familien samlet igjen. Torbjørn og Øyvind kom hjem på juleferie søndag kveld, og både store og små kjente det var godt å få dem hjem nå. Hanne og Håvard går hver morgen og lurer på NÅR skal storebrødrene egentlig stå opp? Det er så mye de ville gjort sammen med dem, så mye de vil vise, så mye de har lyst å få hjelp til, før de setter seg på flyet tilbake til Fjellhaug i Oslo og KVS i Lyngdal 3. januar.
I går hadde vi norsk førjulssamling her i Bamako. Da var vi samlet både oss fastboende i byen, misjonærer på utestasjoner som var i Bamako for julehandel og julegjester som var kommet på besøk til familie og venner. Stua på gjestehuset vårt var full av prateglade mennesker og spente barn, og vi hadde ei koselig stund sammen med litt program, god mat og juletregang.
Etter dette fikk de fire barna våre en "hjemme-alene-kveld" som jeg tror de koste seg med, mens mor og far var i juleselskap for tilsatte m/ektefelle på Bamako Christian Akademy. En nydelig middag, koselig prat og godt selskap med internasjonale kollegaer og venner viser oss igjen hvor mye godt Gud har velsignet oss med her ute.
Søndag kveld , før vi dro på flyplassen, rakk vi å være med på Christmas Carols Singing på taket til SIL. Under en stjerneklar himmel (som delvis var dekket av sand og støv) fikk vi, samtidig med bønneropa fra moskeene rundt oss, synge oss gjennom juleevangeliet. Det var en sterk opplevelse da de på sangen Silent Night etter ett vers på engelsk, fortsatte med neste vers på tysk, så hollandsk - og så norsk (!) Det gav meg enda en opplevelse av teamet vi jobber sammen med her i Bamako. Her var vi samlet ca 150 mennesker fra ulike nasjoner, og denne kvelden skulle vi få dele juleevangeliet med hverandre. Jeg tenkte på at neste jul vil mange av disse vennene og kollegaene våre være spredd over store deler av verden. Men vi skal en gang møtes igjen, og da skal vi få lovsynge vår Himmelske Far på et fellesspråk. Men enn så lenge må vi streve med ulike verbbøyninger og hankjønns- og hunkjønnsord på mer enn bare ett språk.
Siste vers av Silent Night ble sunget på Bambara, Malis nasjonalspråk. Det satte et perspektiv på det vi er med på - å bringe julebudskapet om fred og frelse til også dette folkeslaget som vi bor midt mellom. Så er vi ulike brikker i dette store arbeidet. Jon Ivar med regnskap og utviklingsprosjekt (og noe bil- og byggearbeid innimellom det), jeg på den internasjonale skolen med mange misjonærbarn i byen. Andre står mer i direkte evangeliseringsarbeid enn oss, men sammen er vi greiner på det samme tre, der vi har bruk for hverandre og der Jesus har bruk for oss.
Vi vil ønske alle leserne av bloggen vår en riktig God Jul og et Godt Nyttår. Måtte Gud få lede både dere og oss i 2009 til den plassen Han vil ha oss. For oss blir 2009 trolig et nytt kapittel. Hvor det kapitlet skrives, vet bare Gud ennå. Arbeidskontrakten vår i Mali varer i denne omgang fram til juni, og med nedbemanning på de fleste misjonsfelt til neste år, er det mye som tyder på at vi må se oss om etter hus og jobb og skole for de to minste i Norge igjen. Men enn så lenge gleder vi oss over hver dag vi får være her i Vest-Afrika.
Takk til dere som har husket på oss med en liten hilsen eller fler, det setter vi stor pris på. Takk også til dere som har husket på oss i bønn - og fortsatt vil gjøre det. Vi er avhengig av dere. Vi prøver å ha bønnelista til høyre oppdatert. Den har vært i bruk av mange, vet vi.
Julehilsen fra Hanne, Håvard, Øyvind, Torbjørn, Jon Ivar og Irene
Dagen etter presidentbesøket i Naréna, møtte 70-80 personar opp på misjonsstasjonen. Fyrste juledag var det igjen høve til å dele gledesbodet frå juleevangeliet med folket i landsbyen. Blant dei som møtte opp, var dei fleste leiarane representerte. Med Sous-Prefect, ordførar, imam og griot i spissen sat dei og deltok i samlinga om Guds ord.
Nokre kom fram med sine sterke, personlege vitnesbyrd. Nokon som har sett kven Jesus er! På lokalt initiativ vart det gjort opptak av alt som vart sagt, slik at det kan sendast på radioen i Naréna. Guds ord når lenger enn til dei som møtte opp i hagen til misjonen. Vi reiste attende til Bamako med takk og lovsong i hjartet over det vi hadde fått vere med på denne vakre juledags morgon.
