18. oktober 2007

Fest tre dager til ende

Ja, det var det de hadde, muslimene rundt oss. I tre dager feiret de at Ramadan var over. Det var finkledde folk over alt i gatene. Store og små med nye klær og store og små jenter med flotte frisyrer. Fellesskap med god mat mange plasser. Høylydte forsamlinger. Det sydet virkelig av fest.

Men hva feiret de? At de hadde klart å oppfylle en av de fem søylene i islam? At de hadde klart å faste i tretti dager? At de var ett steg nærmere Allah? Men det kunne de jo likevel ikke vite for sikkert, ettersom en muslim ikke vet om det han har gjort er godt nok eller ikke til å kunne møte Allah.

På skolen vår har hver klasse et bibelvers som de skal lære utenat i løpet av uka. Et vers som står i tilknytning til noe av det som blir undervist i bibel-timen. Da jeg forberedte meg i dag til neste ukes undervisning, skrev jeg blant annet på et nytt vers som elevene mine skal lære neste uke. Det er Joh. 14,6 der Jesus sier om seg selv: ”Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til faderen uten gjennom meg”

Dette verset ble stående som en stor kontrast til det vi nettopp har sett rundt oss etter Ramadan. Det er ingen annen vei å nå himmelen på enn gjennom Jesus. Vi kan ikke legge noe til av oss selv. Bare gjennom Jesus når vi fram. Vil du være med og be om at muslimene rundt oss kan få se dette?

En annen ting som har slått meg denne siste uka, er hvor høylytt de feirer, hvor glade de synes å være (utenpå). Det er fest i gatene. De viser seg fram og er slett ikke flaue over å feste og vise sin religion. Tvert imot så møter vi i disse tider mennesker som er svært bevisste sin tro og sin religion.

Tankene mine går til hvordan jeg som kristen møter våre høytider. Hvor er min entusiasme for det vi feirer? Har muslimene en grunn til å feire, ja, da skulle vi som kristne ha en enda større grunn til å feire, både Jesu komme og hans oppstandelse fra de døde! Jeg har litt å lære av frimodigheten til våre nye naboer her i Mali. Jeg skulle ikke være så redd for å vise HVA vi feirer og HVEM vi feirer. Vi har all grunn til å vise vår omverden at det som skjedde i våre høytider er viktig for oss, både for livet her på jorda, men enda viktigere for evigheten vår. Ja, det har til og med betydning for alle vi omgås, også dem som ikke vil vite av Bibelens budskap eller dem som rett og slett ikke vet om det ennå.



Irene

Ingen kommentarer: