To nye navn i Livets Bok

Jeg forventer ikke at du skal forstå det jeg skriver i kveld. Jeg forventer heller ikke at hjertet ditt skal bli like fylt av glede som mitt. Jeg vil allikevel ta deg med til en terrasse i Bamako der vi var samlet til dåpsfest for to unge mahouer fra Ouaninou.

De to brødrene var i dag ferdig på bibelkurset som har vært her i byen de siste 6 ukene. Sammen med 5 andre studenter fra kurset fikk de på festen utlevert et vitnemål som viser hva de har studert gjennom bibelkurset. Evangelisten vår, Issiaka, sa i sin åpning av festen at nok ingen som var tilstede var mer glad enn studentene som i dag var ferdig på kurset. De fikk både diplom for hva de hadde lært OG de kunne reise hjem til familiene sine i morgen. Men for to av studentene var nok dagen mer spesiell enn for de andre.

Vi fikk være vitne til to ungdommer som i dag tok steget fullt ut og ble døpt i Jesu Kristi navn. Den ene broren kom med et vitnesbyrd etter dåpshandlingen. Der sang han på fransk sangen: ”Jeg har bestemt meg å følge Jesus (x3) Tilbake nei, dit går jeg ei”. Det var sterkt å se denne staute ungdommen stå der framme og synge dette helt alene. Forsamlingen stemte i med ham etter hvert, men dette var hans vitnesbyrd i dag.

Brødrene har vokst opp midt mellom de to første boligene de norske misjonærene leide av faren deres da de kom til Ouaninou i 1984. Da misjonærene flytta opp på det som ble misjonsstasjonen i landsbyen, leide misjonen husa videre for å bruke boligene til kirke og prosjektkontor. Da vi senere fikk vår egen kirke, ble det ene huset brukt som språkskole for misjonærene og søndagsskole for alle barna i landsbyen. Guttene har dermed vokst opp med misjonærer rundt seg og misjonærbarn som lekekamerater.

En stor del av folket som var samlet på terrassen til misjonen i dag, var mahouer, inkludert de to dåpskandidatene. Det var sterkt å kunne be Trosbekjennelsen og Fader Vår igjen på mahou sammen med denne flokken. Det torde jeg nesten ikke håpe høsten 2001 da misjonærene mer eller mindre ble jaget fra Ouaninou, og vi måtte reise til Norge. Å høre alle de nye sangene de nå har fått på mahou og innlevelsen de hadde når de sang dem, fylte meg med glede. Da de sang om Jesus som aldri hadde forlatt dem, ble dette et sterkt vitnesbyrd, både med tanke på hva folket i Elfenbeinskysten har opplevd av krig de siste årene, men også med tanke på hva svært mange muslimer opplever når de går over til den kristne troen. Men ikke minst var sangen et vitnesbyrd til de mahouene som har jobbet lenge hos oss, både som hushjelp, prosjektmedarbeider, språklærer og radiomedarbeidere. Disse menneskene har hørt mye om Jesus, men ikke selv tatt et bestemt valg for hvilken herre de vil tjene. I dag fikk de høre vitnesbyrdet fra mahouer som hadde valgt å følge Jesus.

Vær gjerne med og be om at Jesus må tale til dem gjennom det som skjedde på terrassen i dag. Be også for de nydøpte og alle de andre som har vært på bibelkurset. I morgen reiser de hjem hver til sitt – hverdagen begynner igjen. Be om at de må få være et vitne på hjemplassen sin, at Jesu lys kan skinne gjennom dem.

Irene