15. mai 2009

Livstegn

Vi lever - selv om ikke bloggaktiviteten skulle tilsi det. Men la oss si det slik: Vi lever litt annerledes. At vi skal reise til Norge om fire uker uten å vite hvor vi skal jobbe eller bo, gjør litt med en. Tankene arbeider desidert mer enn resten av kroppen for tiden. Vi kan se tilbake på to GODE år i Mali som bare gikk så altfor fort. Vi skulle gjerne strekt dem litt lenger, men arbeidskontrakten var skrevet på papir og ikke gummi :)

En av de største forskjellene ved denne avreisen og de to tidligere gangene vi har reist fra Afrika, er at før har vi reist fra norske kollegaer og venner som vi har truffet igjen i mange sammenhenger i Norge. Nå reiser vi fra internasjonale venner og kollegaer som vi mest sannsynlig aldri kommer til å treffe igjen. Dette gjelder for oss voksne, men det gjelder også for Hanne og Håvard. De har knyttet mange sterke bånd her ute og fått venner på kryss og tvers i verden med det til felles at de har vært i Mali. Jeg satt i går og la inn en del sanger på mp3 spilleren til Hanne, sanger som vi har sunget i kirka, på søndagsskolen og på BCA. Minner som det for håpentligvis vil bli kjekt å ta fram en vinterkveld i Norge. Men i går ble det for sterkt å ligge på sofaen og lytte til de sangene. Vi har forresten solgt sofaen til de nye leieboerne i huset her....

Vel, ettersom jeg faktisk har klart å komme i gang med et nytt blogginnlegg, kan jeg jo fortsette å fortelle litt om hva som har skjedd her de siste ukene.

Årets første skikkelige regnnatt kom denne uka og senket temperaturen både ute og inne. Har liksom frøset litt i det siste, og da jeg så på gradestokken, så var jo ikke det så rart, med bare 29 grader inne og 32 grader ute..... Måtte slå av aircondition i natt.

Med regnet "forsvant" også gatene i Bamako. Nå er det hull de fleste plasser igjen, så vi humper oss avgårde til skolen hver dag, i alle fall et stykke av veien.

Jon Ivar har vært i Abidjan i to uker. Siste innspurt med prosjekt, regnskap og informasjon til arvtageren av oppgavene hans. Han er ventet hjem kl. 01 natt til 17. mai - uten pc og uten arbeid. Jeg så fram til at han de neste to ukene kunne lage frokost, middag og kvelds til oss..... Drømmen varte en stund, men i neste uke skal han til Narena for å gjøre ferdig noe på et hus der inne. I skrivende stund er han i bryllup på Golf Hotel til den norske ambassadesekretæren i Abidjan.

Jeg har vært på konferanse om H1N1. Leger og sykepleiere i det internasjonale miljøet satte av en lørdag formiddag til å orientere om influensaen. I tillegg til informasjon og gode råd ble det delt ut både dvd og Germ-X (bakteriedrepende håndvask). Og Jon Ivar som misjonens utsendte har handla vaksine i Abidjan, for den finnes ikke i Mali.

Teacher Appreciation Week - Dette er en uke som feires i Amerika i begynnelsen av mai hvert år. Og amerikanerne tar med seg sine tradisjoner til Afrika. Så i en hel uke har foreldra til elever på BCA vist oss lærere at de setter pris på oss. De har kommet og servert oss deilig snack (kaker, frukt, drikke +++) i første friminutt. I dag ble vi i tillegg servert en nydelig varm lunch rundt et fint pådekket bord med rolig musikk og levende lys. I morgen (lørdag) er vi bedt ut på lunch med ett foreldrepar. Foreldre har passet elevene i friminutta gjennom hele uka. Foreldre og elever har kommet med både gaver og fine takkekort. Må si det varmer litt - faktisk ganske mye, for jeg går ikke rundt hver dag og tenker på at det jeg gjør er så viktig for noen andre. Men denne uka har noen virkelig vist at de setter pris på det vi gjør på skolen! Vi tenker av og til at amerikaneren har mange ting de feirer - og det har de, men vi skal ikke flire av alt sammen. Kanskje det ikke hadde vært så dumt å videreføre denne tradisjonen til flere land?

BCA mangler forresten flere lærere til høsten. Et stort bønneemne at de snart kan komme på plass. Uten skole er det mange som ikke kan være misjonærer her ute. Men BCA lønner ikke lærere. De må selv skaffe underhold fra sine kirker/misjoner i hjemlandet. Dette gjør at det kan ta litt tid fra en har lyst å dra til Mali til dess at en faktisk er på plass.

Jeg skrev May 15 på tavla i dag. I vinter tok det meg flere måneder å innse at det ikke var sommer lenger i Norge. Nå strever jeg like mye å tenke at det ikke er snø lenger. Jeg har funnet fram flagg og servietter til søndag. Og med en tiåring i huset som den siste måneden har høyt og tydelig proklamert for alle at "I would rather celebrate the 4 th of July than the 17 th of May", så er det gjerne på tide at vi tar et opphold i Norge nå :)

2 kommentarer:

Torill sa...

Håvard da! Som som tom har en umulig bokstav i navnet ditt for alle dine amerikanske venner - det er på tide du får deg litt rømmegrøt, en hardingfele og en bunad. Og dere andre: Norge er på sitt desidert vakreste nå! Kaldt om natten og varmt om dagen. Sol og blomstrende frukttrær - til og med i Oslo!! Skal legge ut på bloggen vår i kveld, så får dere se....

Klem

Torill sa...

som som tom ble en litt rar setning. Det skulle stå "som til og med". Litt vrient å skrive rett alltid...