Kr 520 000,-

Ja, det var summen 51 russ på Sygna vidare- gåande skule hadde samlet inn dette skoleåret og kunne levere fra seg på årets avslutningsfest sist lørdag. Dette står det stor respekt av!

Misjonsprosjektet deres var i år knyttet opp til bistandsarbeidet NLM har i Abidjan i Elfenbeinskysten, med mikrokreditt, i tillegg til misjonærlønn for en familie i Narena, Mali.


Russen hadde satt som mål å samle inn kr 350 000. Det som evt kom inn over dette, skulle deles 50-50 mellom misjonsprosjektet og skolen. Rektor Bjørg Aase kunne derfor lørdag ta i mot en sjekk på 85 000 til Sygna, mens Jon Ivar, som stedlig representant for Mali/Elfenbeinskysten, fikk overlevert en sjekk på 435 000 kroner til arbeidet i de to landa i vest-Afrika.

Dette er penger som er samlet inn mellom prøver og tentamen, mellom lekselesing og internat- vask, mellom oppvask- tjeneste og russedåp, mellom russeturne og eksamen. I tillegg til ei flott russeavis og ei flott framføring av årets russerevy, har ikke russen lagt på latsiden når det gjaldt måter å få inn penger på. Kreativiteten har vært stor. Og støtten de har fått likeså. Vi tar av oss hatten for en flott ungdomsgjeng som midt i sin beste ungdomstid har tatt seg tid til å stoppe opp og dele av sin tid og sine goder med et folk som ligger langt etter hva helseopplysning, leseferdigheter og økonomiske midler gjelder. Og langt viktigere, til et folk som ennå ikke kjenner verdens frelser. Takk Russ -08 for deres innsats i dette arbeidet!!!
Irene

Ferietider

Da har Jon Ivar kommet tilbake til familien (iallfall deler av den) etter noen dager på jobb i Oslo, og vi vil de neste ukene, innimellom tannleger, optikerbesøk, legetimer og sykehusbesøk prøve å ta litt ferie. Bloggen vår vil trolig bære preg av det.

Kalenderen på siden er noenlunde oppdatert på hvor vi vil holde til de neste ukene, så er dere i nærheten, må dere gjerne ta kontakt. Vi håper jo å kunne se litt slekt og venner disse ukene i Norge :-)

Enn så lenge: Ha en fin sommer der du er!

Vi lot det falle

7 år gamle krøller ble liggende igjen da Hanne gikk ut fra frisøren i dag. Vi fikk med oss en "ny" jente hjem!

Et rikt døgn

"Se mamma, kaka har flagg på seg! Norge sitt flagg og vårt flagg!" Det var Hanne sin kommentar da vi var samlet til familiekaffe på terrassen til mormor og morfar ett døgn etter at vi landet på Flesland. Ja, vi er rike, som kan føle oss hjemme både her og der, og vi er rike som har noen som venter på oss både her og der.

De første 24 timene i Norge har vært fulle av gode opplevelser og god mat. Vi har gått fra festbord til festbord og ungene har spist is tre ganger på ett døgn!! Snakk om feriestart! I Bergen er det så varmt at vi nesten peser - det var ikke dette vi så for oss da vi forlot varmen i Bamako for å kjøle oss ned i Norge...

I går fikk vi være med på misjonærinnvielse i Salem, der Karen Elisabeth Wittersø ble innvidd til tjeneste i Etiopia, bibeloversettelsesarbeid til tsemaifolket. God forkynnelse, herlig allsang og flott korsang fra elever ved Kongshaug musikkgymnas var med og gjorde samlinga i Salem til en rik start på ferien vår i Norge.

Kidnappet og funnet igjen

I går fikk vi denne mailen fra noen av våre beste venner her i Mali (amerikansk misjonærfamilie):

"Our houseworker, Esther Diarra, and her family are currently going through a very difficult time. Their ten year-old son never returned home from school the day before yesterday, and there has been no word from him since. They along with many in their church have been asking everyone they know, and looking everywhere. Radio stations have also been making announcements concerning the disappearance of Emmanuel (goes by the name "Baba.) He attends the deaf school in Niamakoro and lives close by. If you hear anything about where he might be, please let us know. At this point they have no leads. Please pray for this family, and for Emmanuel. We are really hurting for all of them.

Thank you, Steve and Becky"

Det steg mange bønner opp til Gud for denne gutten det neste døgnet, både her i Bamako men også mange andre steder. I dag fikk vi denne mailen da vi kom hjem fra jobb:

"We have WONDERFUL news! Emmanuel has come home! In hearing the details of what has happened, there is no doubt that God worked on behalf of the hundreds of people who were praying. We do not yet know all the details, but Emmanuel had in fact been kidnapped. He was taken by motorcycle to another area where he was tied up. At some point last night the man/ men decided that they didn't want him, and dropped him off in the area where he had been taken from. By now it was dark, and he had no idea where he was. This morning someone found him crying, realized that he was lost, and drove the streets trying to find his home. They first came upon the place where they had recently moved from, where people told him how to get to where he is currently living. I can only imagine the reunion when this man brought their son home to them this morning! He was scared, tired, hungry and dehydrated, but also ALIVE and HOME!

We know without any doubt that Emmanuel is back home with his family because God answers prayer. First of all, the man decided that he didn't want him. Secondly, he actually drove him back to his area and dropped him off! Men like this don't respect human life. It would have been easier to have just left him where he was than go through the hassle/ risk of bringing him back.

Our prayer now is that God would use this situation to bring many to Him. Our faith has been bolstered, and the faith of Emmanuel and his family has certainly been strengthened. God truly can take an awful situation and do something amazing with it! I had started out this email by saying "unbelievable" news, but had to change it. God's working isn't unbelievable at all- it is what He promises to do. But it most definitely IS wonderful!

Thanks for all your prayers, Steve and Becky"

Vi gleder oss sammen med våre venner. Gutten bor i nabolaget til skolen vår, og det hele kom ganske nært på oss. Kidnapperne ville selge ham som "slave", men da de skjønte at han ikke kunne snakke (Emmanuel er døv), ville de kvitte seg med ham. Vær fortsatt med og be for ham og familien hans (maliere) etter det de har vært gjennom.

Pakkevegring

Rundt i hjemma til venner og kollegaer som nå snart flytter fra Mali, står det tønner og kasser som er i ferd med å bli fylt opp. Jeg bruker ikke lang tid når jeg passerer disse tønnene for å komme inn til dem jeg skal besøke. Jeg takker for at det ikke er min tur til å flytte denne sommeren. Ved nærmere ettertanke så har jeg, siden jeg flyttet hjemmefra for 25 år siden for å begynne på Sygna vidaregånde skule, flyttet ikke mindre enn 22 ganger (flytting defineres i dette tilfellet som skifte av hus der jeg har bodd i mer enn tre måneder i strekk). De siste 15 gangene har vi hatt med ett barn eller fire. Det snakkes om å ha løse teltplugger, men akkurat nå har jeg festa pluggene her i Mali, og det føles veldig godt.

Men vi skal på ferie snart. Kollegaer i Elfenbeinskysten brukte å le når vår familie skulle ut på tur. Flere dager før avreise kunne de si "Ja, Irene er vel ferdig å pakke." Vel, enten overdrev de fælt med meg, eller så har tidene forandret seg mye. Faktum er at nå, to dager før vi setter oss på flyet til Norge, så har jeg knapt funnet fram koffertene og langt mindre hva jeg skal ha oppi dem. Dersom det er noe som heter pakkevegring, så ligger det nok en dose av det i kroppen min. Selv ungene begynner å synes at det går seint nå. "Kor tid skal vi egentlig begynne å pakke, mamma?" spør de. Jeg har ikke akkurat vært lei meg for alle grunnene til utsettelse, men nå er både teamsamling, styremøte og bønnemøte (tre dager på rad i vår stue) over, så da er det vel ingen vei utenom lenger.

Pakkingen er ikke over ved å pakke en koffert eller fire med seg herfra, for vi har minimalt her som vi kan bruke på ferie i Norge. Nei, vi må hente fram nye kofferter i Norge når vi lander, og forhåpentligvis finner vi litt varmere tøy og sko som vi har lagret 20 min fra flyplassen. Å pakke for en misjonærfamilie er et stort stykke sorteringsarbeid. Som et puslespill, der man må vite hvor de ulike brikkene befinner seg, slik at hele familien til en hver tid skal ha det de trenger der og da :-) Hodet mitt er for tiden harddisken hvor dette sorterinssystemet er lagret. Nå må jeg bare finne rett knapp å trykke på, slik at informasjonen kommer fram igjen..... Faren er at noen har flyttet på filer uten min viten, for det er ikke bare i Mali at folk flytter. Jeg frykter at det står kasser og tønner 20 min fra flyplassen i Bergen også..... Og hvor er koffertene mine da......
Irene
(ps bildet er fortsatt et illustrasjonsbilde....)

Teamsamling med avskjed

I dag var alle NLM misjonærene som for tiden er i Vest-Afrika samlet til teamsamling. Det er både interessant og kjekt å få en oppdatering på hva hver enkelt holder på med akkurat nå. Vi står i nokså ulike arbeidsoppgaver, vi som er på feltet i år. Men ved å dele sorger og gleder i arbeidet får man en sterkere følelse av at dette arbeidet står vi sammen om.

Samtidig hadde vi i dag en avskjedsmarkering for alle dem som nå reiser hjem, enten for ett års hjemmeopphold eller etter endt opphold i Mali. De som reiser hjem har vært ute i hhv fem, fire, to og ett år, og alle kunne fortelle om en innholdsrik tid i Vest-Afrika på mange områder.

Det blir stor utskiftning i flokken til høsten. Her er gjengen som reiser til Norge om et par uker. Takk for tida vi har fått hatt sammen dette året!






Og her er de som blir igjen i Vest-Afrika.

Heldigvis venter vi tre nye familier og en miljøarbeider ut i august.

Vi ønsker dem varmt velkommen.