Pakkevegring

Rundt i hjemma til venner og kollegaer som nå snart flytter fra Mali, står det tønner og kasser som er i ferd med å bli fylt opp. Jeg bruker ikke lang tid når jeg passerer disse tønnene for å komme inn til dem jeg skal besøke. Jeg takker for at det ikke er min tur til å flytte denne sommeren. Ved nærmere ettertanke så har jeg, siden jeg flyttet hjemmefra for 25 år siden for å begynne på Sygna vidaregånde skule, flyttet ikke mindre enn 22 ganger (flytting defineres i dette tilfellet som skifte av hus der jeg har bodd i mer enn tre måneder i strekk). De siste 15 gangene har vi hatt med ett barn eller fire. Det snakkes om å ha løse teltplugger, men akkurat nå har jeg festa pluggene her i Mali, og det føles veldig godt.

Men vi skal på ferie snart. Kollegaer i Elfenbeinskysten brukte å le når vår familie skulle ut på tur. Flere dager før avreise kunne de si "Ja, Irene er vel ferdig å pakke." Vel, enten overdrev de fælt med meg, eller så har tidene forandret seg mye. Faktum er at nå, to dager før vi setter oss på flyet til Norge, så har jeg knapt funnet fram koffertene og langt mindre hva jeg skal ha oppi dem. Dersom det er noe som heter pakkevegring, så ligger det nok en dose av det i kroppen min. Selv ungene begynner å synes at det går seint nå. "Kor tid skal vi egentlig begynne å pakke, mamma?" spør de. Jeg har ikke akkurat vært lei meg for alle grunnene til utsettelse, men nå er både teamsamling, styremøte og bønnemøte (tre dager på rad i vår stue) over, så da er det vel ingen vei utenom lenger.

Pakkingen er ikke over ved å pakke en koffert eller fire med seg herfra, for vi har minimalt her som vi kan bruke på ferie i Norge. Nei, vi må hente fram nye kofferter i Norge når vi lander, og forhåpentligvis finner vi litt varmere tøy og sko som vi har lagret 20 min fra flyplassen. Å pakke for en misjonærfamilie er et stort stykke sorteringsarbeid. Som et puslespill, der man må vite hvor de ulike brikkene befinner seg, slik at hele familien til en hver tid skal ha det de trenger der og da :-) Hodet mitt er for tiden harddisken hvor dette sorterinssystemet er lagret. Nå må jeg bare finne rett knapp å trykke på, slik at informasjonen kommer fram igjen..... Faren er at noen har flyttet på filer uten min viten, for det er ikke bare i Mali at folk flytter. Jeg frykter at det står kasser og tønner 20 min fra flyplassen i Bergen også..... Og hvor er koffertene mine da......
Irene
(ps bildet er fortsatt et illustrasjonsbilde....)