Hjemme igjen

For de av dere som har ventet på en oppdatering i mange dager, så kommer den altså her :)

Vi er vel hjemme igjen i Bamako - og vi har det veldig bra!! Håvard og Hanne , som de siste ukene i Norge snakket om vennene sine i Mali mange ganger om dagen, og bare ventet på å få reise hjem igjen, fòr ut så fort de hadde fått frokosten i seg den første dagen vi var hjemme. Gjensynsgleden var stor! Hanne fikk seg også ei ny venninne første dagen, ei tysk jente som bor 3 min å gå fra oss, og som skal gå sammen med Hanne på skolen (Larissa Huttner, for tidl. Elfen.misjonærer). De lekte sammen i Elfenbeinskysten da de var babyer, men det er det bare foreldra som husker :)

Det var deilig å komme tilbake og kjenne at det er her vi er hjemme nå. Alle kjente i gata; skredder, butikkmannen, videomannen , hushjelpa, dama som lager mat på hjørnet og alle andre naboene som hilste oss varmt velkommen hjem igjen og spurte etter familien i Norge.

Temperaturen er for tiden ikke mer enn 28-34 grader om dagen og nede i 25 om natta, så det er deilig. Men så er luftfuktigheten desto større, har varieret mellom 50-84 % de siste dagene, så det er ikke alt som tørker like fort, kan man si.

Dagene går nå med til å forberede ankomsten til de nye misjonærene som kommer i løpet av de neste tre ukene og ferdigstille boplasser til disse, samt å gjøre ferdig klasserommet som skolebarna våre skal bruke til høsten.

En sommer er snart over

Da har vi lagt bak oss noen uker i Norge der vi har fått truffet familie og venner, vært sammen med Torbjørn og Øyvind, stiftet nye bekjentskap, gjort unna årets tannlegebesøk, sjekka synet, kjøpt nye brilleglass, fått litt påfyll av vaksine, vært på kontroll på sykehuset ++

Bilen vår har gått 4500 km på fem uker, så vi kan ikke beskyldes for å være sofaslitere...

Vi kan se tilbake på mange gode sommerdager i campingvogna vår på Åpta. I 8 grader, vind og regn har vi kost oss med å lese bøker, spille spill, høre musikk og jobbe litt i de engelske skolebøkene våre. Vi har nytt opplevelsen av å ha blitt gjennomblåst og søkkvåt. I 25 grader og sol har vi badet og nytt livet ved og på sjøen. Ettersom familien begynner å øke med voksne barn, har vi startet byggeprosjekt med å utvide "hytta vår" på sørlandet. Så neste sommer har vi enda bedre plass til å ta i mot gjester :)

Takk for en koselig prat (eller fler) til de av dere som vi traff på, og en ekstra takk til de av dere som stakk innom oss slik at VI ikke trengte å flytte på oss hele tiden. Dagene i Norge har gått fort, men nå gleder vi oss til å reise hjem igjen til Bamako, til huset vårt, til vennene våre i Mali og til hushjelpa vår!! Koffertene ligger klare i Bergen igjen og begynner å fylles. Mandag morgen drar første pulje sørover. Men først skal vi feire litt bursdager denne helga.

Mens dere venter på nye innlegg fra sørligere breddegrader, kan dere kose dere med sommerbildene våre enn så lenge

Kr 520 000,-

Ja, det var summen 51 russ på Sygna vidare- gåande skule hadde samlet inn dette skoleåret og kunne levere fra seg på årets avslutningsfest sist lørdag. Dette står det stor respekt av!

Misjonsprosjektet deres var i år knyttet opp til bistandsarbeidet NLM har i Abidjan i Elfenbeinskysten, med mikrokreditt, i tillegg til misjonærlønn for en familie i Narena, Mali.


Russen hadde satt som mål å samle inn kr 350 000. Det som evt kom inn over dette, skulle deles 50-50 mellom misjonsprosjektet og skolen. Rektor Bjørg Aase kunne derfor lørdag ta i mot en sjekk på 85 000 til Sygna, mens Jon Ivar, som stedlig representant for Mali/Elfenbeinskysten, fikk overlevert en sjekk på 435 000 kroner til arbeidet i de to landa i vest-Afrika.

Dette er penger som er samlet inn mellom prøver og tentamen, mellom lekselesing og internat- vask, mellom oppvask- tjeneste og russedåp, mellom russeturne og eksamen. I tillegg til ei flott russeavis og ei flott framføring av årets russerevy, har ikke russen lagt på latsiden når det gjaldt måter å få inn penger på. Kreativiteten har vært stor. Og støtten de har fått likeså. Vi tar av oss hatten for en flott ungdomsgjeng som midt i sin beste ungdomstid har tatt seg tid til å stoppe opp og dele av sin tid og sine goder med et folk som ligger langt etter hva helseopplysning, leseferdigheter og økonomiske midler gjelder. Og langt viktigere, til et folk som ennå ikke kjenner verdens frelser. Takk Russ -08 for deres innsats i dette arbeidet!!!
Irene

Ferietider

Da har Jon Ivar kommet tilbake til familien (iallfall deler av den) etter noen dager på jobb i Oslo, og vi vil de neste ukene, innimellom tannleger, optikerbesøk, legetimer og sykehusbesøk prøve å ta litt ferie. Bloggen vår vil trolig bære preg av det.

Kalenderen på siden er noenlunde oppdatert på hvor vi vil holde til de neste ukene, så er dere i nærheten, må dere gjerne ta kontakt. Vi håper jo å kunne se litt slekt og venner disse ukene i Norge :-)

Enn så lenge: Ha en fin sommer der du er!

Vi lot det falle

7 år gamle krøller ble liggende igjen da Hanne gikk ut fra frisøren i dag. Vi fikk med oss en "ny" jente hjem!

Et rikt døgn

"Se mamma, kaka har flagg på seg! Norge sitt flagg og vårt flagg!" Det var Hanne sin kommentar da vi var samlet til familiekaffe på terrassen til mormor og morfar ett døgn etter at vi landet på Flesland. Ja, vi er rike, som kan føle oss hjemme både her og der, og vi er rike som har noen som venter på oss både her og der.

De første 24 timene i Norge har vært fulle av gode opplevelser og god mat. Vi har gått fra festbord til festbord og ungene har spist is tre ganger på ett døgn!! Snakk om feriestart! I Bergen er det så varmt at vi nesten peser - det var ikke dette vi så for oss da vi forlot varmen i Bamako for å kjøle oss ned i Norge...

I går fikk vi være med på misjonærinnvielse i Salem, der Karen Elisabeth Wittersø ble innvidd til tjeneste i Etiopia, bibeloversettelsesarbeid til tsemaifolket. God forkynnelse, herlig allsang og flott korsang fra elever ved Kongshaug musikkgymnas var med og gjorde samlinga i Salem til en rik start på ferien vår i Norge.

Kidnappet og funnet igjen

I går fikk vi denne mailen fra noen av våre beste venner her i Mali (amerikansk misjonærfamilie):

"Our houseworker, Esther Diarra, and her family are currently going through a very difficult time. Their ten year-old son never returned home from school the day before yesterday, and there has been no word from him since. They along with many in their church have been asking everyone they know, and looking everywhere. Radio stations have also been making announcements concerning the disappearance of Emmanuel (goes by the name "Baba.) He attends the deaf school in Niamakoro and lives close by. If you hear anything about where he might be, please let us know. At this point they have no leads. Please pray for this family, and for Emmanuel. We are really hurting for all of them.

Thank you, Steve and Becky"

Det steg mange bønner opp til Gud for denne gutten det neste døgnet, både her i Bamako men også mange andre steder. I dag fikk vi denne mailen da vi kom hjem fra jobb:

"We have WONDERFUL news! Emmanuel has come home! In hearing the details of what has happened, there is no doubt that God worked on behalf of the hundreds of people who were praying. We do not yet know all the details, but Emmanuel had in fact been kidnapped. He was taken by motorcycle to another area where he was tied up. At some point last night the man/ men decided that they didn't want him, and dropped him off in the area where he had been taken from. By now it was dark, and he had no idea where he was. This morning someone found him crying, realized that he was lost, and drove the streets trying to find his home. They first came upon the place where they had recently moved from, where people told him how to get to where he is currently living. I can only imagine the reunion when this man brought their son home to them this morning! He was scared, tired, hungry and dehydrated, but also ALIVE and HOME!

We know without any doubt that Emmanuel is back home with his family because God answers prayer. First of all, the man decided that he didn't want him. Secondly, he actually drove him back to his area and dropped him off! Men like this don't respect human life. It would have been easier to have just left him where he was than go through the hassle/ risk of bringing him back.

Our prayer now is that God would use this situation to bring many to Him. Our faith has been bolstered, and the faith of Emmanuel and his family has certainly been strengthened. God truly can take an awful situation and do something amazing with it! I had started out this email by saying "unbelievable" news, but had to change it. God's working isn't unbelievable at all- it is what He promises to do. But it most definitely IS wonderful!

Thanks for all your prayers, Steve and Becky"

Vi gleder oss sammen med våre venner. Gutten bor i nabolaget til skolen vår, og det hele kom ganske nært på oss. Kidnapperne ville selge ham som "slave", men da de skjønte at han ikke kunne snakke (Emmanuel er døv), ville de kvitte seg med ham. Vær fortsatt med og be for ham og familien hans (maliere) etter det de har vært gjennom.