- Siste lekse i Globalskolen ble levert inn, og både elever og mora tar en (syns vi) velfortjent ferie fra den skolen!
- 15 nordmenn reiste fra Mali i løpet av uka (ingen NLMere blant dem, vi kommer sterkere igjen senere....)
- Tirsdag var Jon Ivar i Narena med snekker for å se hva som trengtes å handle inn til neste ukes jobb der inne.
- Onsdag var den norske klubben (1.-8. kl) her og spilte Buzz og Singstar.
- Torsdag og fredag kveld var det duket for to nye store spillekvelder her i huset (en norsk kveld og en amerikansk kveld, men samme spill). Det gikk i Agricola (brettspill med 9 brett, 360 kort og 387 brikker av ulik farge og funksjon)! Og etter å ha lært opp 6 stk i dette spillet for så å ikke se dem igjen på langt tid, tar vi mer enn gjerne i mot navn og nummer på folk som kan dette spillet allerede ;)
- Fredag i Chapel framførte klassen til Hanne (3. og 4.) hele Salme 91 utenat (på engelsk). Vi andre tar av hatten for disse flinke elevene!
- Lørdag var den store bursdagsdagen. Hanne var i to selskap, fra kl 09-18, bare hjemom i 30 min. for å hente tørt badehåndkle. Håvard var også i selskap nr. to.
- Lørdag var også den (første) store pakkedagen. Håvard og Hanne sine rom er så og si nedpakket.
- Lørdag kveld var BCA-lærere og skolestyret invitert ut på middag.
- I natt hadde vi storm med et påfølgende regn som gjorde godt for vår nyplanta plen.
- I dag søndag har vi hatt en fridag hjemme etter søndagsskolen. Her må vi gå på skole både kristihimmelfartsdag og 2. pinsedag, men med en malisk fridag i morgen ble det iallefall èn langhelg på oss:)
24. mai 2009
19. mai 2009
17. mai i Bamako
Vi var heldige enda en gang. 17. mai kom i helga i år også, så vi slapp å gå på skolen :)
På ettermiddagen dro vi til Normisjon sitt gjestehus, for å feire dagen sammen med 25 nordmenn her i Bamako.
Div. ventetid løste barna på en grei måte....
Dagen bestod av mat, mye mat, mye god mat. Vi fikk både is og pølser, brus og sjokolade, spekemat og varm mat, moltekrem og mange mange kaker.
Vi hadde både sekkeløp og potetløp.
Tale for dagen og Nasjonalsang hørte også med, med dertilhørende konkurranse om 17. mai opp gjennom tidene.
Vi var heldige med været i år også. Sol og fint vær fra morgen til kveld. Ingen grunn til å fryse i over 40 varmegrader.
På ettermiddagen dro vi til Normisjon sitt gjestehus, for å feire dagen sammen med 25 nordmenn her i Bamako.Div. ventetid løste barna på en grei måte....
Dagen bestod av mat, mye mat, mye god mat. Vi fikk både is og pølser, brus og sjokolade, spekemat og varm mat, moltekrem og mange mange kaker.
Vi hadde både sekkeløp og potetløp.
Tale for dagen og Nasjonalsang hørte også med, med dertilhørende konkurranse om 17. mai opp gjennom tidene.
Vi var heldige med været i år også. Sol og fint vær fra morgen til kveld. Ingen grunn til å fryse i over 40 varmegrader.
15. mai 2009
Livstegn
Vi lever - selv om ikke bloggaktiviteten skulle tilsi det. Men la oss si det slik: Vi lever litt annerledes. At vi skal reise til Norge om fire uker uten å vite hvor vi skal jobbe eller bo, gjør litt med en. Tankene arbeider desidert mer enn resten av kroppen for tiden. Vi kan se tilbake på to GODE år i Mali som bare gikk så altfor fort. Vi skulle gjerne strekt dem litt lenger, men arbeidskontrakten var skrevet på papir og ikke gummi :)
En av de største forskjellene ved denne avreisen og de to tidligere gangene vi har reist fra Afrika, er at før har vi reist fra norske kollegaer og venner som vi har truffet igjen i mange sammenhenger i Norge. Nå reiser vi fra internasjonale venner og kollegaer som vi mest sannsynlig aldri kommer til å treffe igjen. Dette gjelder for oss voksne, men det gjelder også for Hanne og Håvard. De har knyttet mange sterke bånd her ute og fått venner på kryss og tvers i verden med det til felles at de har vært i Mali. Jeg satt i går og la inn en del sanger på mp3 spilleren til Hanne, sanger som vi har sunget i kirka, på søndagsskolen og på BCA. Minner som det for håpentligvis vil bli kjekt å ta fram en vinterkveld i Norge. Men i går ble det for sterkt å ligge på sofaen og lytte til de sangene. Vi har forresten solgt sofaen til de nye leieboerne i huset her....
Vel, ettersom jeg faktisk har klart å komme i gang med et nytt blogginnlegg, kan jeg jo fortsette å fortelle litt om hva som har skjedd her de siste ukene.
Årets første skikkelige regnnatt kom denne uka og senket temperaturen både ute og inne. Har liksom frøset litt i det siste, og da jeg så på gradestokken, så var jo ikke det så rart, med bare 29 grader inne og 32 grader ute..... Måtte slå av aircondition i natt.
Med regnet "forsvant" også gatene i Bamako. Nå er det hull de fleste plasser igjen, så vi humper oss avgårde til skolen hver dag, i alle fall et stykke av veien.
Jon Ivar har vært i Abidjan i to uker. Siste innspurt med prosjekt, regnskap og informasjon til arvtageren av oppgavene hans. Han er ventet hjem kl. 01 natt til 17. mai - uten pc og uten arbeid. Jeg så fram til at han de neste to ukene kunne lage frokost, middag og kvelds til oss..... Drømmen varte en stund, men i neste uke skal han til Narena for å gjøre ferdig noe på et hus der inne. I skrivende stund er han i bryllup på Golf Hotel til den norske ambassadesekretæren i Abidjan.
Jeg har vært på konferanse om H1N1. Leger og sykepleiere i det internasjonale miljøet satte av en lørdag formiddag til å orientere om influensaen. I tillegg til informasjon og gode råd ble det delt ut både dvd og Germ-X (bakteriedrepende håndvask). Og Jon Ivar som misjonens utsendte har handla vaksine i Abidjan, for den finnes ikke i Mali.
Teacher Appreciation Week - Dette er en uke som feires i Amerika i begynnelsen av mai hvert år. Og amerikanerne tar med seg sine tradisjoner til Afrika. Så i en hel uke har foreldra til elever på BCA vist oss lærere at de setter pris på oss. De har kommet og servert oss deilig snack (kaker, frukt, drikke +++) i første friminutt. I dag ble vi i tillegg servert en nydelig varm lunch rundt et fint pådekket bord med rolig musikk og levende lys. I morgen (lørdag) er vi bedt ut på lunch med ett foreldrepar. Foreldre har passet elevene i friminutta gjennom hele uka. Foreldre og elever har kommet med både gaver og fine takkekort. Må si det varmer litt - faktisk ganske mye, for jeg går ikke rundt hver dag og tenker på at det jeg gjør er så viktig for noen andre. Men denne uka har noen virkelig vist at de setter pris på det vi gjør på skolen! Vi tenker av og til at amerikaneren har mange ting de feirer - og det har de, men vi skal ikke flire av alt sammen. Kanskje det ikke hadde vært så dumt å videreføre denne tradisjonen til flere land?
BCA mangler forresten flere lærere til høsten. Et stort bønneemne at de snart kan komme på plass. Uten skole er det mange som ikke kan være misjonærer her ute. Men BCA lønner ikke lærere. De må selv skaffe underhold fra sine kirker/misjoner i hjemlandet. Dette gjør at det kan ta litt tid fra en har lyst å dra til Mali til dess at en faktisk er på plass.
Jeg skrev May 15 på tavla i dag. I vinter tok det meg flere måneder å innse at det ikke var sommer lenger i Norge. Nå strever jeg like mye å tenke at det ikke er snø lenger. Jeg har funnet fram flagg og servietter til søndag. Og med en tiåring i huset som den siste måneden har høyt og tydelig proklamert for alle at "I would rather celebrate the 4 th of July than the 17 th of May", så er det gjerne på tide at vi tar et opphold i Norge nå :)
En av de største forskjellene ved denne avreisen og de to tidligere gangene vi har reist fra Afrika, er at før har vi reist fra norske kollegaer og venner som vi har truffet igjen i mange sammenhenger i Norge. Nå reiser vi fra internasjonale venner og kollegaer som vi mest sannsynlig aldri kommer til å treffe igjen. Dette gjelder for oss voksne, men det gjelder også for Hanne og Håvard. De har knyttet mange sterke bånd her ute og fått venner på kryss og tvers i verden med det til felles at de har vært i Mali. Jeg satt i går og la inn en del sanger på mp3 spilleren til Hanne, sanger som vi har sunget i kirka, på søndagsskolen og på BCA. Minner som det for håpentligvis vil bli kjekt å ta fram en vinterkveld i Norge. Men i går ble det for sterkt å ligge på sofaen og lytte til de sangene. Vi har forresten solgt sofaen til de nye leieboerne i huset her....
Vel, ettersom jeg faktisk har klart å komme i gang med et nytt blogginnlegg, kan jeg jo fortsette å fortelle litt om hva som har skjedd her de siste ukene.
Årets første skikkelige regnnatt kom denne uka og senket temperaturen både ute og inne. Har liksom frøset litt i det siste, og da jeg så på gradestokken, så var jo ikke det så rart, med bare 29 grader inne og 32 grader ute..... Måtte slå av aircondition i natt.
Med regnet "forsvant" også gatene i Bamako. Nå er det hull de fleste plasser igjen, så vi humper oss avgårde til skolen hver dag, i alle fall et stykke av veien.
Jon Ivar har vært i Abidjan i to uker. Siste innspurt med prosjekt, regnskap og informasjon til arvtageren av oppgavene hans. Han er ventet hjem kl. 01 natt til 17. mai - uten pc og uten arbeid. Jeg så fram til at han de neste to ukene kunne lage frokost, middag og kvelds til oss..... Drømmen varte en stund, men i neste uke skal han til Narena for å gjøre ferdig noe på et hus der inne. I skrivende stund er han i bryllup på Golf Hotel til den norske ambassadesekretæren i Abidjan.
Jeg har vært på konferanse om H1N1. Leger og sykepleiere i det internasjonale miljøet satte av en lørdag formiddag til å orientere om influensaen. I tillegg til informasjon og gode råd ble det delt ut både dvd og Germ-X (bakteriedrepende håndvask). Og Jon Ivar som misjonens utsendte har handla vaksine i Abidjan, for den finnes ikke i Mali.
Teacher Appreciation Week - Dette er en uke som feires i Amerika i begynnelsen av mai hvert år. Og amerikanerne tar med seg sine tradisjoner til Afrika. Så i en hel uke har foreldra til elever på BCA vist oss lærere at de setter pris på oss. De har kommet og servert oss deilig snack (kaker, frukt, drikke +++) i første friminutt. I dag ble vi i tillegg servert en nydelig varm lunch rundt et fint pådekket bord med rolig musikk og levende lys. I morgen (lørdag) er vi bedt ut på lunch med ett foreldrepar. Foreldre har passet elevene i friminutta gjennom hele uka. Foreldre og elever har kommet med både gaver og fine takkekort. Må si det varmer litt - faktisk ganske mye, for jeg går ikke rundt hver dag og tenker på at det jeg gjør er så viktig for noen andre. Men denne uka har noen virkelig vist at de setter pris på det vi gjør på skolen! Vi tenker av og til at amerikaneren har mange ting de feirer - og det har de, men vi skal ikke flire av alt sammen. Kanskje det ikke hadde vært så dumt å videreføre denne tradisjonen til flere land?
BCA mangler forresten flere lærere til høsten. Et stort bønneemne at de snart kan komme på plass. Uten skole er det mange som ikke kan være misjonærer her ute. Men BCA lønner ikke lærere. De må selv skaffe underhold fra sine kirker/misjoner i hjemlandet. Dette gjør at det kan ta litt tid fra en har lyst å dra til Mali til dess at en faktisk er på plass.
Jeg skrev May 15 på tavla i dag. I vinter tok det meg flere måneder å innse at det ikke var sommer lenger i Norge. Nå strever jeg like mye å tenke at det ikke er snø lenger. Jeg har funnet fram flagg og servietter til søndag. Og med en tiåring i huset som den siste måneden har høyt og tydelig proklamert for alle at "I would rather celebrate the 4 th of July than the 17 th of May", så er det gjerne på tide at vi tar et opphold i Norge nå :)
26. april 2009
Retreat
Da har vi kommet hjem igjen etter fire dager på retreat sammen med alle de norske misjonærene i Mali. 39 voksne og 25 barn ble det da Normisjon (MPN), NMS/Frikirka (MELM) og NLM (Melci-Ma) samlet små og store sammen. 
I tillegg hadde vi besøk av Sven og Anne Kristin Aasmundstveit + tre ungdommer fra Norge. De stod for bibeltimer, familiesamling, noe av barneopplegget, kulturkveld og mye sang.
Retreatet generelt var det MELM som arrangerte i år. Neste gang (om to år) er det Melci-Ma som skal være arrangør.
Innimellom programpostene ble det mye tid til avslapping rundt og i bassenget - noe mange satte pris på.
Vi hadde også volleyball og ballongleken med diverse ulike utfall.
En egen time til isspising var det også satt opp, og køen var lang av forventningsfulle nordmenn i ulik størrelse da Jon Ivar kom med kjølebagen som inneholdt 10 liter is.
Ellers har vi disse dagene lært at Hotel Mandé i Bamako serverer kylling minst en gang, gjerne to ganger for dagen:)
I tillegg hadde vi besøk av Sven og Anne Kristin Aasmundstveit + tre ungdommer fra Norge. De stod for bibeltimer, familiesamling, noe av barneopplegget, kulturkveld og mye sang.
Retreatet generelt var det MELM som arrangerte i år. Neste gang (om to år) er det Melci-Ma som skal være arrangør.
Innimellom programpostene ble det mye tid til avslapping rundt og i bassenget - noe mange satte pris på.
Vi hadde også volleyball og ballongleken med diverse ulike utfall.
En egen time til isspising var det også satt opp, og køen var lang av forventningsfulle nordmenn i ulik størrelse da Jon Ivar kom med kjølebagen som inneholdt 10 liter is.
Ellers har vi disse dagene lært at Hotel Mandé i Bamako serverer kylling minst en gang, gjerne to ganger for dagen:)
20. april 2009
Quo Vadis?
Hvor går veien videre?
Ja, dette spørsmålet dukker opp noen ganger i livet, for noen gjerne oftere enn for andre.
Ja, dette spørsmålet dukker opp noen ganger i livet, for noen gjerne oftere enn for andre.Vi reiste denne gang til Afrika for en periode på to år, og vi har hatt to fantastiske år her ute. Fått stått i et meningsfylt arbeid, fått mange nye venner, Hanne og Håvard har hatt en unik skolehverdag og vi har fått være friske og ikke minst trygge i Mali. Arbeidskontrakten vår med NLM går ut om to måneder. Huset er sagt opp, flybillettene kjøpt og med klumpen i halsen begynner vi nå så smått flytteprosessen. Vi sorterer: Gi bort, kaste, ta vare på, gi bort, kaste.... Om åtte uker setter vi oss på flyet fra Bamako og folk spør oss: Hvor drar dere da? Ja, hvor drar vi da?
Svaret er enkelt: Vi vet ikke. Det vi vet, er at vi er ikke ferdig med Mali og Vest-Afrika. Vi skulle gjerne ha vært her lenger om ting la seg til rette for det. Vi har pr i dag hverken jobb eller hus som står og venter på oss i Norge. Campingvogna vår på Åpta (Farsund) blir nok basen vår i sommer. Hvor og når vi flytter containeren vår med alt innboet vårt, gjenstår fortsatt å se.
Vi har et ønske om at Hanne og Håvard skal få kunne fortsette på en skole der det er lov å be for maten, på en skole der man tar elevene med på gudstjeneste, der det er ok å starte dagen med bønn og der Bibelen er rettesnor i undervisningen. Vi har sett hva det har fått bety for dem disse åra i Afrika. Og det vil ikke ha mindre betydning i Norge!
Vårt Quo Vadis spørsmål tar mer tid og energi fra oss enn vi har å gi slipp på akkurat nå. Timer foran pc'en på let etter hus og jobb gir både korte netter, stiv nakke og hodepine. Mest av alt ønsker vi å få være der Gud hadde tenkt å ha oss. Vi har fått erfare så langt i vårt liv at Han har hatt en vei for oss (selv om Han ofte har vist oss den i tolvte time). Vi tror Han har det denne gangen også. Vår bønn er nå å få leve i den fred om at Han vil vise oss veien videre når tiden er inne for det og å få ha ro til å gjøre arbeidsoppgavene våre her i Vest-Afrika disse siste ukene.
p.s. NLM mangler en lærer i Narena fra høsten (jeg har noen barn og en mann for mye til at jeg er en aktuell kandidat til den jobben) MEN er du singel, har du lærerutdannelse og har du lyst å jobbe på en liten skole med 1-2 elever i noen år, så ta kontakt med hovedkontoret til NLM ASAP.
19. april 2009
Vi har vært på tur
Vi har vært på påskeferie i Elfenbeinskysten. Det var det landet vi bodde i da vi var nyfødt og fram til vi var 1 og 3 år. Nå har vi vært tilbake i dette landet tre ganger etter at vi kom til Mali, og det er alltid like gøy å komme til hovedstaden Abidjan. Der er det helt annerledes enn i Bamako.
For eksempel er det INGEN mopeder på veiene, mens her i Bamako kryr det av dem overalt. Det er likevel mer trafikk i Abidjan, for det er så veldig mange biler der. Og flottere biler, biler som lager veier og kjørefelt der det ingen felt er.
En annen stor forskjell med Abidjan er at vi kan spise norsk Diplom-is der, og det gjør vi!
Noe av det morsomste er å kjøre gokart. Det gjør vi også hver gang vi er der.
Og så bader vi mye, mest på hotell Golf, der FN fortsatt har en base, så det er både væpna vakter, sandsekker og store FN biler på området
men vi drar også dagstur til kysten for å se havet og høre bølgene :)
Men det er nesten like skittent i Abidjan som i Bamako, for her også kaster folk søppelet sitt i gatene....
Det beste med denne turen var at vi hadde skolefri hele tiden og slapp å ta med oss lekser :) Dermed kunne vi gjøre mer ute.
Vi var på en kjempestor leketøysbutikk.
Og vi var i en nasjonalpark. Der var vi inne i regnskogen. Og hele tiden hadde vi med oss guide med våpen.
For å komme dit måtte vi ta båt. 
Da kjørte vi forbi sjimpanseøya. 
Vi ble rådet til å kjøpe med oss banan og brød, ellers ville sjimpansene kaste stein på oss om de ikke fikk noe av oss. 
Skal si det ble liv da vi kasta maten ut til dem!! De sloss og skrek om kapp for å få tak i den, men det ble nok til alle sammen, men det visste jo ikke de.
Det aller kjekkeste med turen var nok at storebroren vår kom på besøk fra Norge.
Hilsen Hanne og Håvard
For eksempel er det INGEN mopeder på veiene, mens her i Bamako kryr det av dem overalt. Det er likevel mer trafikk i Abidjan, for det er så veldig mange biler der. Og flottere biler, biler som lager veier og kjørefelt der det ingen felt er.En annen stor forskjell med Abidjan er at vi kan spise norsk Diplom-is der, og det gjør vi!
Noe av det morsomste er å kjøre gokart. Det gjør vi også hver gang vi er der.
Og så bader vi mye, mest på hotell Golf, der FN fortsatt har en base, så det er både væpna vakter, sandsekker og store FN biler på området
men vi drar også dagstur til kysten for å se havet og høre bølgene :)
Men det er nesten like skittent i Abidjan som i Bamako, for her også kaster folk søppelet sitt i gatene....
Det beste med denne turen var at vi hadde skolefri hele tiden og slapp å ta med oss lekser :) Dermed kunne vi gjøre mer ute.Vi var på en kjempestor leketøysbutikk.
Og vi var i en nasjonalpark. Der var vi inne i regnskogen. Og hele tiden hadde vi med oss guide med våpen.
For å komme dit måtte vi ta båt. 
Da kjørte vi forbi sjimpanseøya. 
Vi ble rådet til å kjøpe med oss banan og brød, ellers ville sjimpansene kaste stein på oss om de ikke fikk noe av oss. 
Skal si det ble liv da vi kasta maten ut til dem!! De sloss og skrek om kapp for å få tak i den, men det ble nok til alle sammen, men det visste jo ikke de.
Det aller kjekkeste med turen var nok at storebroren vår kom på besøk fra Norge.Hilsen Hanne og Håvard
15. april 2009
Påskefest
Andre år på rad fikk vi være med og feire den store påskefesten sammen med en menighet i Elfenbeinskysten. Enda en gang kunne vi synge sammen med våre mahou brødre og søstre: Han er oppstanden, Halleluja - på deres eget språk.
Denne påska var vi i Abidjan. Gudstjenesten begynte (fortsatt) kl. 07. Det ble en fin fest 1. påskedag i lokalet til Melci i Yopougon. Flere afrikanere fra andre kirker i byen hadde også møtt framfor å feire påskefest sammen med sine venner i mahoukirka.
Kona til evangelisten hadde forberedt et festmåltid som hun fraktet på hodet gjennom store deler av byen, ut og inn av bussen. Jenta deres hang på ryggen. Gutten deres var kommet i forveien sammen med møtelederen, en kristen mahou fra Ouaninou. Evangelisten selv var kommet enda tidligere for å forberede sin del av påskepreika.Det slo meg under møtet hvilken sangglede mannfolka her ute har!!!
Rett utenfor kirkelokalet står ei dame og selger brød gjennom hele gudstjenesten. Hun har stadig kunder hos seg. Kirkedørene står åpne hele morgenen. I tillegg står det høytalere på trappa, slik at nabolaget skal kunne få med seg det som skjer i kirka. Her kan man altså få både i pose og sekk. Vil du være med og be for alle disse på utsida, at Guds Ord som blir sådd ut gjennom kirkedørene hver søndag kan falle i god jord og spire og gro hos dette folket som også trenger livets brød i tillegg til baguetten de tar med seg i armen når de går hjem?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
