Det går i pakking

Det har vært lite med oppdatering den siste uka, men det skyldes at vi står med hodet i kasser, eller har armene fulle av kasser på vei inn i en container. Det gjør således ikke så mye for vår del at det regner ute i dag også......

Vi har som mål å være ferdig å pakke i containeren til 3. august. Etter det hadde vi håpet på to uker ferie på vestlandet. Nå blir den ferien noe krympet da vi må inn på sykehuset igjen den 6. aug med Håvard. Alle prøvene han tok i forrige uke var dessverre ikke like fine, og vi vet ikke ennå omfanget av hva det vil bety. Usikkerheten midt oppi det hele er vel det verste nå.

Det skal gjerne ikke så mye fantasi til å forestille seg at pakkingen gikk litt trått på tirsdag da vi fikk den beskjeden. Hvor er du nå, Gud? Hva vil du med dette? Midt i rotet dukket det opp et gammelt kort som vi hadde fått som en bursdagshilsen fra venner i Elfenbeinskysten. "Vær ikke redd, for jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, ja, holder deg oppe med min frelserhånd." Jes, 41, 10

Vi venter på neste trekk fra Gud, og ber om visdom og styrke til å vandre på hans veier. Vi er glad for alle som har tatt kontakt og sier de ber for oss denne sommeren.

Irene

Tøffeste gutt i Kvås

Ja, han bor her hos oss!
Etter å ha vært tvunget til å være våken i hele natt, har Håvard i dag tatt både EEG, EKG og MR på sykehuset i Kristiansand.

Dersom du lurer på om det ikke er travelt å reise fram og tilbake til sykehuset midt i pakking og "ferie", så kan jeg stadfeste at det er både travelt og vanvittig frustrerendes og dessuten uforståelig. Krefter som vi skulle ha brukt på pakking og avskjed med familie og venner, har den siste tiden blitt brukt opp på helt andre ting. Å skulle pakke ned et hjem for å dra til Mali samtidig som spørsmåla tårner seg opp omkring ett av barnas helse, det ER vanskelig.

Dersom du som leser dette, ber, så er jeg så frimodig i dag at jeg ber deg om å be for situasjonen vår og for Håvards helse. Heldigvis blir det hele fulgt nøye opp fra sykehusets side, men siste kontroll er satt til siste uke i Norge. Da hos overlegen på barneklinikken og rådgivende misjonslege for Vest-Afrika feltet (en og samme person). Men det var det å leve i denne usikkerheten i mellomtiden....

"La meg dra omsorg for mine barn, mine henders verk", sier Herren. Be om at jeg får leve i den freden både når det gjelder Håvard og oss andre i denne tiden.

Irene

Sirkuset er i gang

Så er det altså i gang, bilen, båten, firehjulingen er seld, videokassettane kasta, fotoapparat kjøpt og visumsøknad sendt. Og for ikkje å gløyme: første tingen er plassert i containeren. Trass surt vèr valde vi å starte med ein varmeomn. Vi har 2 mål ved som vi kan brenne på om det skulle bli kaldt, ved vi ikkje har tenkt å ta med til Mali eller plassere i container. For tida er vel den vel så koseleg som stua.

Jon Ivar

Utsikt til eit rikt liv i Guds hand!

Det er ikkje berre utsikta som har endra seg, men også innsynet. Skiboksen vår vitnar om mykje farting og mange flotte opplevingar. No er containeren på plass og vitnar ugjenkalleleg om at pakkinga kjem vi ikkje utanom. Bilen, båten, trampolina og atv'en er seld. Sekkar og posar med kle har hamna hos slekt og Fretex. Noko er også kasta, utruleg kva vi dreg til hus og samlar på! Vi hadde med 10 m3 meir til Kvås enn det vi har plass til å stable bort. Gode råd og hjelp mottas med takk.

Jon Ivar

Store dager!

Det er ikke hver uke vi feirer både 18 og 40-års dag i huset, men det gjør vi altså denne uken! Kinarestauranten i Farsund med påfølgende marsipankake i campingvogna satte en fin ramme rundt dagen for mor og sønn.

Takk til familie og venner som stakk innom denne uken!!

(foto: Øyvind Friborg)

Kommentarlinken under kan gjerne nyttes til gratulasjonshilsener :)

Vi er på ferie

For tida er vi heimom enkelte dagar for å ordne litt som å selje bil og kaste boss. Elles er vi å finne på Åpta.

Evangelist Samuel er død

For noen dager siden kom denne triste meldingen fra Vest-Afrika. Vi har sakset fra mail fra Bergfrid Almelid, en av våre misjonærer i Mali:

Det er uverkeleg og trist å måtte meddele at evangelist Samuel i Dioman (i Touba fylke, Elfenbeinskysten) døydde i natt, i tretida. Vann i lungene, meir veit eg ikkje. Jacques som er i Abidjan ringde meg på onsdag og bad om hjelp til å få transportert Samuel til sykehus (i Bamako). Situasjonen var kritisk alvorleg i fylgje pastor Pierre som Jacques hadde hatt telefonkontakt med. Pastor Pierre ringde i går (til Abidjan) og sa det var ikkje sikkert Samuel stod det over. Og i natt døydde altså denne fredsæle mannen.

Merkeleg å tenkje på at to av "våre folk" i nord, som er sett til å ta vare på "hjorden",blant mahoufolket, har vore ramma i det seinare. Fyrst pastor Pierre med hjerneblødning og lammelse i påska, og no at Samuel ikkje lengre er blant oss.

Då vi var i Elfenbeinskysten i mai, vitja vi Samuel og familien i Dioman. Det var ein gild ettermiddag og kveld.Folk tala vel om han i landsbyen og gav han eit godt vitnemål. Måtte det Samuel har sådd av Gudsnærver og godleik, av bøner tll Gud, gje si frukt i rette tid. Måtte hans død tene til Guds ære og blant mahoufolket i Dioman.

Det er ikkje fritt for at eg spør meg sjølv: Kva vil Gud med mahoufolket? Kva plan har han for dei? Kvifor har Gud tillete sjukdom og død hjå sine tenarar? Måtte vi gå inn i bønekamp for mahoufolket, for kristenflokken. Må Gud sjølv reise opp sine vitne.