23. oktober 2007

Pastor Pierre reiser tilbake til Ouaninou/Touba.

Etter 7 mnd sjukeleie, derav dei 3 siste i Abidjan, er Pierre no klar for å returnere til Ouaninou/Touba. Han er erklært frisk etter å ha blitt sjekka både med skanner og MR. Blodprøvene viser framleis høgt blodtrykk og han går på diett for det. Kosthaldet er ikkje som i Noreg, ei heller medisinering. Både pris og tilgang i opprørssona kan vere ei utfordring.

Det er likevel ein lang veg for han for å komme tilbake i den aktivitet har var i før slaget 1. påskedag i år. I starten kunne han ikkje snakke tydeleg, men det har kome raskt tilbake. Hugs og kunnskapen er også på plass. Men han har mykje trening framfor seg for å kunne gå slik han gjorde før. Og kanskje enno meir for å trene opp høgre armen slik at han kan skrive (førebu preiker ol.) og kjøre moped for å komme seg rundt i landsbyane.

(pastor Pierre i Trondheim under GF - 06)

No er retur planlagt komande måndag, den 29. Som utlending (frå Mali) må dei ofte betale mykje for å komme gjennom politipostane på vegen. Røvarar er det også ein del av, spesielt på nattetid. Ver med å be for turen og tilbakekomsten til Ouaninou. Pierre har vore vekke sidan april.

Saman med han reiser Enok, ein pensjonist frå Bambarakyrkja i Abidjan. (Sjølvstendig nasjonal kyrkje med mange frå Mali og den kyrkje Pierre høyrer til i.) Enok skal vere i Dioman ein mnd og blant anna oververe minnesamværet etter Samuel, som døydde i juli i år. Etter at han reiser veit vi ikkje kva vi skal gjere med arbeidet, kyrkja og husa (misjonsstasjonen) i Dioman. Det var Samuel som tidlegare hadde ansvar for alt dette.

20. oktober 2007

REGNET KOM!

Etter kun to kjappe tordenskraller kom regnet nokså overraskende på oss i ettermiddag. Det fosset ned nesten en halv time. Temperaturen ute gikk ned fra 34 til 25 grader på samme tiden. Det var nydelig!!! Og det gjorde godt, både for svette nordmenn og ikke minst for bøndene i Mali. Ekstra godt var det at det kom så tidlig (15.00) at vi kunne ha glede av den nedkjølte temperaturen hele ettermiddagen/kvelden.

Håvard og Hanne nyttet sjansen å få seg en dusj ute, men de ble fort kalde og kom inn igjen :)

Vi har hatt ei saftig og stor firfisle inne i huset de siste dagene. Firfislene gjør godt ettersom de spiser myggen. I går dukket det opp en babyfirfisle i stua også. Håvard og Hanne startet jakten på denne da den dukket opp igjen i ettermiddag. Og jammen klarte de å fange den med et godt samarbeid!

Irene

ps klikk på bilda, de blir større og du kan studere firfisle og regndråper om du vil :)

18. oktober 2007

Fest tre dager til ende

Ja, det var det de hadde, muslimene rundt oss. I tre dager feiret de at Ramadan var over. Det var finkledde folk over alt i gatene. Store og små med nye klær og store og små jenter med flotte frisyrer. Fellesskap med god mat mange plasser. Høylydte forsamlinger. Det sydet virkelig av fest.

Men hva feiret de? At de hadde klart å oppfylle en av de fem søylene i islam? At de hadde klart å faste i tretti dager? At de var ett steg nærmere Allah? Men det kunne de jo likevel ikke vite for sikkert, ettersom en muslim ikke vet om det han har gjort er godt nok eller ikke til å kunne møte Allah.

På skolen vår har hver klasse et bibelvers som de skal lære utenat i løpet av uka. Et vers som står i tilknytning til noe av det som blir undervist i bibel-timen. Da jeg forberedte meg i dag til neste ukes undervisning, skrev jeg blant annet på et nytt vers som elevene mine skal lære neste uke. Det er Joh. 14,6 der Jesus sier om seg selv: ”Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til faderen uten gjennom meg”

Dette verset ble stående som en stor kontrast til det vi nettopp har sett rundt oss etter Ramadan. Det er ingen annen vei å nå himmelen på enn gjennom Jesus. Vi kan ikke legge noe til av oss selv. Bare gjennom Jesus når vi fram. Vil du være med og be om at muslimene rundt oss kan få se dette?

En annen ting som har slått meg denne siste uka, er hvor høylytt de feirer, hvor glade de synes å være (utenpå). Det er fest i gatene. De viser seg fram og er slett ikke flaue over å feste og vise sin religion. Tvert imot så møter vi i disse tider mennesker som er svært bevisste sin tro og sin religion.

Tankene mine går til hvordan jeg som kristen møter våre høytider. Hvor er min entusiasme for det vi feirer? Har muslimene en grunn til å feire, ja, da skulle vi som kristne ha en enda større grunn til å feire, både Jesu komme og hans oppstandelse fra de døde! Jeg har litt å lære av frimodigheten til våre nye naboer her i Mali. Jeg skulle ikke være så redd for å vise HVA vi feirer og HVEM vi feirer. Vi har all grunn til å vise vår omverden at det som skjedde i våre høytider er viktig for oss, både for livet her på jorda, men enda viktigere for evigheten vår. Ja, det har til og med betydning for alle vi omgås, også dem som ikke vil vite av Bibelens budskap eller dem som rett og slett ikke vet om det ennå.



Irene

15. oktober 2007

Legg dåke i trening folkens

Mange av dei beste idrettsutøvarane kjem frå Afrika. Dei trenar i varmen og blir uthaldande. I dag starta Håvard med enno ein ny sport ( i tillegg til stup, symjing og fotball i gata).

Bordtennisbordet kom på plass i dag, laga av lokal snekker på bestilling og med internasjonale mål. Resultatet kan summerast opp i eit ord: Suksess!

Gneisten for bordtennisspeling vart tent på opningsfesten på Sygna i haust, og sidan det har Håvard berre prata om å få eit bord på terrassen.

Så til Torbjørn, Øyvind og alle de andre som er på veg til Mali i nærmaste framtid: Legg dåke i trening, for de kjem ikkje unna ein omgang eller to med Håvard ;)

Gratulerer med dagen

Vi vil gratulere alle i slekta som har dag i oktober. Farfar/far/svigerfar, tante/svigerinne, onklar/brør/svograr, tante/søster/svigerinne, søskenbarn/nevøar og tante/grandtante.

Sender dykk ei helsing i form av eit kart over Mali (spesielt ynskje frå farfar) som de kan klikke på for å sjå der vi norske arbeider i Mali.

14. oktober 2007

Middagsbesøk

Vi kommer rett fra middagsbesøk hos Gédéon og kona, et gjestfritt og veldig koselig, malisk ektepar. Gédéon jobber på kontoret til NLM her i Bamako. Han er således til stor hjelp for både Jon Ivar og de andre misjonærene. Og i dag var hele familien vår invitert hjem til dem.

Vi fikk servert nydelig, malisk mat; ris, høne og mange gode grønnsaker. Alt servert på et stort fat midt på bordet, med hendene som redskap for å få det hele i seg. Jeg skal være ærlig: - Jeg sølte litt på kjolen min, og jeg fikk tilbud om skje, men er man i Mali så er man i Mali! Jeg fant mer tilbake til teknikken etterhvert, men 6 år med kniv og gaffel i Norge hadde nok visket ut litt av praksisen. Jeg strevde litt med å holde venstre hånd unna matfatet (den er uren i følge muslimene og skal ikke brukes til matinntak, bare til uttak...) Å skulle dele kål og kjøttbein med bare en hånd var litt vrient, men det gikk etterhvert. Håvard og Hanne takket ja til fat og bestikk.

Under middagen fikk vi "nytt" etternavn. Vi kunne ikke beholde det ivorianske etternavnet vårt fra Elfenbeinskysten når vi nå var i Mali. Så fra å være Yaya Diomande og Zita Diomande da vi kom, var vi blitt Yaya og Zita Coulibaly da vi dro hjem.

Etter middagen fikk vi servert te, laget og servert på malisk vis. Jon Ivar har blitt en kløpper i tedrikking her ute. Han sitter mange kvelder i uka og drikker te med mannfolka i gata vår. Så ved teserveringen tok han meg igjen der jeg hadde overgått ham i middagsspising :)

Tidligere misjonærer her ute hadde lagt igjen noen tegnefilmer ++ hos Gédéon. Dette var Hanne og Håvard veldig glad for, så de to timene vi var på besøk gikk fort også for dem. Takk til Edgar og Vigleif for det :)

På hjemturen stoppet vi langs veien og kjøpte oss en vannmelon.

Irene

12. oktober 2007

Dobbel festdag

I dag er det fest i gata vår og i hele Mali. De feirer at Ramadan er over. Alle barna har fått nye klær, ja, mange voksne også. De har pyntet seg fint i dag alle sammen. Da vi var på skolen i går, så vi plutselig at alle barna på den nasjonale skolen som ligger like ved vår skole, fikk gå hjem. Taxisjåføren vår sa at det var for at de skulle få tid til å forberede seg til festen. Jentene skulle flette seg og guttene klippe seg. Da vi kjørte hjem fra skolen i går, satt det jenter og damer langs alle fortau og ble flettet.

Langs veiene var det også mange okser og sauer som stod bundet. DE skulle IKKE pynte seg, men de skulle bli slaktet. Ja, en plass hadde de til og med startet slaktingen da vi kjørte forbi. For til festen skulle det være mye god mat.

Vi var en tur ute i gata vår og tok noen bilder i dag. Og midt mens vi holdt på med det, ble det plutselig et kjempegledesbrøl over hele byen. Folk hylte og hoppa, biler tuta og alle var kjempeglad. Da hadde Mali akkurat vunnet 2-0 over Togo og var dermed sikret plass videre i Afrikamesterskapet. Dermed ble det dobbel festdag for menneskene rundt oss i dag.

Hanne og Håvard