Da har vi kommet fram til vår siste dag i Mali - i denne omgang - håper vi å kunne si. Flybagasjen vår er levert inn på Air France og kommer forhåpentligvis på flyet sammen med oss i kveld. Ombordstigningskort og seteplasser ligger i håndveska. Storbagasjen som blir sendt etter oss når vi vet hvor den skal sendes, står klar på misjonens kontor. Ungene er i siste bursdagsselskap, Jon Ivar har siste informasjonsoverlevering med stedlig representant, og jeg selv drømmer om noen stille minutter i bassenget etter timer på hodet i bagasje.
Det er utrolig hvor fort disse to åra har gått. Når vi ser oss tilbake, ser vi på to fantastisk gode år, der Gud har gitt oss den ene velsignelsen etter den andre. At Håvard og Hanne fant seg så fort til rette på en internasjonal skole var ingen selvfølge, og alle vennene de har fått her ute er en annen velsignelse. Det har blitt noen tårer de siste kveldene for alt og alle de må reise fra. Også vi voksne har blitt rikt velsignet med venner og et godt fellesskap i det internasjonale miljøet i Bamako. Vi har fått stått i meningsfylte oppgaver disse åra. Vi har fått være friske her ute, og ikke minst: Vi har følt oss trygge i Afrika igjen. Med den bagasjen vi hadde med oss fra de tre siste månedene vi bodde i Elfenbeinskysten, så var det heller ingen selvfølge, og dermed enda et bønnesvar som vi i dag kan si et stor TAKK for!
Takk til dere som har fulgt oss på bloggen denne tiden. Kanskje ser vi noen av dere i sommer? Enn så lenge ha en fin junikveld der du måtte være. Vi håper på en rolig tur i natt, med tre fly, litt søvn og regn og mindre enn 40 grader i Bergen i morgen!
12. juni 2009
4. juni 2009
5 skoledager igjen
Nå er det visst lenge siden dere har hørt fra oss to (Hanne og Håvard), men det har sine grunner, og de er ganske gode. Vi har det faktisk litt travelt for tiden:) Dessuten har vi ikke hørt så mye fra dere heller, så vi har ikke så veldig dårlig samvittighet....
I morgen begynne vi på det siste av alt her i Bamako: - Siste fredag på skolen, siste Chapel med Elementary, siste lekedag på SIL mens alle damene drikker te kl 15. Vi har siste skoledag på BCA torsdag 11. juni, men i morgen kveld skal det være Graduation for Kindergarden, 8 th and 12 th Grade og Awares for oss andre. Da får vi Diplom for det vi har jobbet best med. Klassene våre skal også ha litt musikkinnslag etter å ha øvd ganske mye på skolen. Og så blir det kaker etterpå:) I går fikk vi de nye skole t-skjortene våre, og i neste uke kommer Yearbook, årets minnebok med bilder av det som har skjedd på BCA dette skoleåret.
I helga er det igjen bursdagsselskap for noen av vennene våre. Vi har vært i ca ti selskap tilsammen den siste måneden. Ja, det siste Hanne skal gjøre før vi setter oss på flyet neste fredag er også å gå i bursdag.
Det går forresten rykter om at det flyet vi skal ta er skikkelig overbooket, så vi må sjekke inn bagasjen vår rett etter at flyselskapet åpner kontoret sitt i byen kl 10 for å være sikker på å få plass kl 22.45 enda vi har fått seteplasser allerede.
Forrige helg var vi på den beste og gøyeste musicalen vi har vært på noengang. Det var "Joseph and the Amazing Technicolor Dreamcoat". BCA elever fra Grade 6 -12 var med sammen med mange voksne i Bamako. Pappa var en av brødrene som kasta Josef i brønnen. Det var mye gøy sang og musikk, og i en hel uke har vi nå sunget sanger fra musicalen.
I går hadde vi avslutning med alle Globalskoleelevene her i Bamako. Da var vi hos Eline og spiste pizza, badet og hadde mange gøye leker.
Det er i grunnen bra at det skjer mye nå, for det er litt kjedelig å være hjemme. Her ser det nokså nakent ut nå, og alle lekene våre er pakket ned eller på vei ned i en koffert. Vi teller til fire hele tiden:
Hanne vet nå hvor hun skal gå på skole til høsten hvis vi må bo i Norge. Hun har sett bilder av den på internett. Det er en helt ny kristen barneskole, men Håvard er akkurat ett år for gammel til å gå der. Han må vente to år før han kan begynne på ungdomsskolen der. Derfor har han mest lyst å gå på BCA i to år til. Dessuten er det fra 6 th Grade at en kan være med på alt det gøye som Middle School og Upper Level er med på på BCA. I tillegg er det Youth Group i helgene. Så det er skikkelig surt å måtte flytte til Norge akkurat nå!!
Men det skal bli litt greit å komme på ferie og kunne spise norsk is og drikke norsk melk igjen. Og så gleder vi oss til GF.
Vel, nå må vi komme oss i seng, for i morgen blir en ny travel dag. Dette blir gjerne siste hilsen fra oss to for denne gang. Håper du synes det har vært litt greit å lese om hva vi har opplevd i Afrika disse to årene. Og nå har du siste sjansen til å fortelle oss det på bloggen..... Mamma lover å skrive noen ord også før vi reiser, men det blir ikke i kveld, for nå holder hun på med en hilsen til noen elever som skal ha førskoledag på tirsdag, og så var det et kretsblad som spurte etter en siste hilsen og så var det... sikkert noe mer også, - ja, hun pakker :)
Hilsen Hanne og Håvard
I morgen begynne vi på det siste av alt her i Bamako: - Siste fredag på skolen, siste Chapel med Elementary, siste lekedag på SIL mens alle damene drikker te kl 15. Vi har siste skoledag på BCA torsdag 11. juni, men i morgen kveld skal det være Graduation for Kindergarden, 8 th and 12 th Grade og Awares for oss andre. Da får vi Diplom for det vi har jobbet best med. Klassene våre skal også ha litt musikkinnslag etter å ha øvd ganske mye på skolen. Og så blir det kaker etterpå:) I går fikk vi de nye skole t-skjortene våre, og i neste uke kommer Yearbook, årets minnebok med bilder av det som har skjedd på BCA dette skoleåret.
I helga er det igjen bursdagsselskap for noen av vennene våre. Vi har vært i ca ti selskap tilsammen den siste måneden. Ja, det siste Hanne skal gjøre før vi setter oss på flyet neste fredag er også å gå i bursdag.Det går forresten rykter om at det flyet vi skal ta er skikkelig overbooket, så vi må sjekke inn bagasjen vår rett etter at flyselskapet åpner kontoret sitt i byen kl 10 for å være sikker på å få plass kl 22.45 enda vi har fått seteplasser allerede.
Forrige helg var vi på den beste og gøyeste musicalen vi har vært på noengang. Det var "Joseph and the Amazing Technicolor Dreamcoat". BCA elever fra Grade 6 -12 var med sammen med mange voksne i Bamako. Pappa var en av brødrene som kasta Josef i brønnen. Det var mye gøy sang og musikk, og i en hel uke har vi nå sunget sanger fra musicalen.
I går hadde vi avslutning med alle Globalskoleelevene her i Bamako. Da var vi hos Eline og spiste pizza, badet og hadde mange gøye leker.
Det er i grunnen bra at det skjer mye nå, for det er litt kjedelig å være hjemme. Her ser det nokså nakent ut nå, og alle lekene våre er pakket ned eller på vei ned i en koffert. Vi teller til fire hele tiden:- dette gir jeg bort nå
- dette vil jeg ta med til Norge i sommer
- dette pakker jeg i bagasjen som kommer etter oss når vi vet hvor den skal sendes
- dette lar jeg stå igjen i Bamako i tilfelle vi får mulighet til å komme tilbake, hvis ikke gis det bort
Hanne vet nå hvor hun skal gå på skole til høsten hvis vi må bo i Norge. Hun har sett bilder av den på internett. Det er en helt ny kristen barneskole, men Håvard er akkurat ett år for gammel til å gå der. Han må vente to år før han kan begynne på ungdomsskolen der. Derfor har han mest lyst å gå på BCA i to år til. Dessuten er det fra 6 th Grade at en kan være med på alt det gøye som Middle School og Upper Level er med på på BCA. I tillegg er det Youth Group i helgene. Så det er skikkelig surt å måtte flytte til Norge akkurat nå!!Men det skal bli litt greit å komme på ferie og kunne spise norsk is og drikke norsk melk igjen. Og så gleder vi oss til GF.
Vel, nå må vi komme oss i seng, for i morgen blir en ny travel dag. Dette blir gjerne siste hilsen fra oss to for denne gang. Håper du synes det har vært litt greit å lese om hva vi har opplevd i Afrika disse to årene. Og nå har du siste sjansen til å fortelle oss det på bloggen..... Mamma lover å skrive noen ord også før vi reiser, men det blir ikke i kveld, for nå holder hun på med en hilsen til noen elever som skal ha førskoledag på tirsdag, og så var det et kretsblad som spurte etter en siste hilsen og så var det... sikkert noe mer også, - ja, hun pakker :)
Hilsen Hanne og Håvard
24. mai 2009
Småglimt fra uka som gikk
- Siste lekse i Globalskolen ble levert inn, og både elever og mora tar en (syns vi) velfortjent ferie fra den skolen!
- 15 nordmenn reiste fra Mali i løpet av uka (ingen NLMere blant dem, vi kommer sterkere igjen senere....)
- Tirsdag var Jon Ivar i Narena med snekker for å se hva som trengtes å handle inn til neste ukes jobb der inne.
- Onsdag var den norske klubben (1.-8. kl) her og spilte Buzz og Singstar.
- Torsdag og fredag kveld var det duket for to nye store spillekvelder her i huset (en norsk kveld og en amerikansk kveld, men samme spill). Det gikk i Agricola (brettspill med 9 brett, 360 kort og 387 brikker av ulik farge og funksjon)! Og etter å ha lært opp 6 stk i dette spillet for så å ikke se dem igjen på langt tid, tar vi mer enn gjerne i mot navn og nummer på folk som kan dette spillet allerede ;)
- Fredag i Chapel framførte klassen til Hanne (3. og 4.) hele Salme 91 utenat (på engelsk). Vi andre tar av hatten for disse flinke elevene!
- Lørdag var den store bursdagsdagen. Hanne var i to selskap, fra kl 09-18, bare hjemom i 30 min. for å hente tørt badehåndkle. Håvard var også i selskap nr. to.
- Lørdag var også den (første) store pakkedagen. Håvard og Hanne sine rom er så og si nedpakket.
- Lørdag kveld var BCA-lærere og skolestyret invitert ut på middag.
- I natt hadde vi storm med et påfølgende regn som gjorde godt for vår nyplanta plen.
- I dag søndag har vi hatt en fridag hjemme etter søndagsskolen. Her må vi gå på skole både kristihimmelfartsdag og 2. pinsedag, men med en malisk fridag i morgen ble det iallefall èn langhelg på oss:)
- 15 nordmenn reiste fra Mali i løpet av uka (ingen NLMere blant dem, vi kommer sterkere igjen senere....)
- Tirsdag var Jon Ivar i Narena med snekker for å se hva som trengtes å handle inn til neste ukes jobb der inne.
- Onsdag var den norske klubben (1.-8. kl) her og spilte Buzz og Singstar.
- Torsdag og fredag kveld var det duket for to nye store spillekvelder her i huset (en norsk kveld og en amerikansk kveld, men samme spill). Det gikk i Agricola (brettspill med 9 brett, 360 kort og 387 brikker av ulik farge og funksjon)! Og etter å ha lært opp 6 stk i dette spillet for så å ikke se dem igjen på langt tid, tar vi mer enn gjerne i mot navn og nummer på folk som kan dette spillet allerede ;)
- Fredag i Chapel framførte klassen til Hanne (3. og 4.) hele Salme 91 utenat (på engelsk). Vi andre tar av hatten for disse flinke elevene!
- Lørdag var den store bursdagsdagen. Hanne var i to selskap, fra kl 09-18, bare hjemom i 30 min. for å hente tørt badehåndkle. Håvard var også i selskap nr. to.
- Lørdag var også den (første) store pakkedagen. Håvard og Hanne sine rom er så og si nedpakket.
- Lørdag kveld var BCA-lærere og skolestyret invitert ut på middag.
- I natt hadde vi storm med et påfølgende regn som gjorde godt for vår nyplanta plen.
- I dag søndag har vi hatt en fridag hjemme etter søndagsskolen. Her må vi gå på skole både kristihimmelfartsdag og 2. pinsedag, men med en malisk fridag i morgen ble det iallefall èn langhelg på oss:)
19. mai 2009
17. mai i Bamako
Vi var heldige enda en gang. 17. mai kom i helga i år også, så vi slapp å gå på skolen :)
På ettermiddagen dro vi til Normisjon sitt gjestehus, for å feire dagen sammen med 25 nordmenn her i Bamako.
Div. ventetid løste barna på en grei måte....
Dagen bestod av mat, mye mat, mye god mat. Vi fikk både is og pølser, brus og sjokolade, spekemat og varm mat, moltekrem og mange mange kaker.
Vi hadde både sekkeløp og potetløp.
Tale for dagen og Nasjonalsang hørte også med, med dertilhørende konkurranse om 17. mai opp gjennom tidene.
Vi var heldige med været i år også. Sol og fint vær fra morgen til kveld. Ingen grunn til å fryse i over 40 varmegrader.
På ettermiddagen dro vi til Normisjon sitt gjestehus, for å feire dagen sammen med 25 nordmenn her i Bamako.Div. ventetid løste barna på en grei måte....
Dagen bestod av mat, mye mat, mye god mat. Vi fikk både is og pølser, brus og sjokolade, spekemat og varm mat, moltekrem og mange mange kaker.
Vi hadde både sekkeløp og potetløp.
Tale for dagen og Nasjonalsang hørte også med, med dertilhørende konkurranse om 17. mai opp gjennom tidene.
Vi var heldige med været i år også. Sol og fint vær fra morgen til kveld. Ingen grunn til å fryse i over 40 varmegrader.
15. mai 2009
Livstegn
Vi lever - selv om ikke bloggaktiviteten skulle tilsi det. Men la oss si det slik: Vi lever litt annerledes. At vi skal reise til Norge om fire uker uten å vite hvor vi skal jobbe eller bo, gjør litt med en. Tankene arbeider desidert mer enn resten av kroppen for tiden. Vi kan se tilbake på to GODE år i Mali som bare gikk så altfor fort. Vi skulle gjerne strekt dem litt lenger, men arbeidskontrakten var skrevet på papir og ikke gummi :)
En av de største forskjellene ved denne avreisen og de to tidligere gangene vi har reist fra Afrika, er at før har vi reist fra norske kollegaer og venner som vi har truffet igjen i mange sammenhenger i Norge. Nå reiser vi fra internasjonale venner og kollegaer som vi mest sannsynlig aldri kommer til å treffe igjen. Dette gjelder for oss voksne, men det gjelder også for Hanne og Håvard. De har knyttet mange sterke bånd her ute og fått venner på kryss og tvers i verden med det til felles at de har vært i Mali. Jeg satt i går og la inn en del sanger på mp3 spilleren til Hanne, sanger som vi har sunget i kirka, på søndagsskolen og på BCA. Minner som det for håpentligvis vil bli kjekt å ta fram en vinterkveld i Norge. Men i går ble det for sterkt å ligge på sofaen og lytte til de sangene. Vi har forresten solgt sofaen til de nye leieboerne i huset her....
Vel, ettersom jeg faktisk har klart å komme i gang med et nytt blogginnlegg, kan jeg jo fortsette å fortelle litt om hva som har skjedd her de siste ukene.
Årets første skikkelige regnnatt kom denne uka og senket temperaturen både ute og inne. Har liksom frøset litt i det siste, og da jeg så på gradestokken, så var jo ikke det så rart, med bare 29 grader inne og 32 grader ute..... Måtte slå av aircondition i natt.
Med regnet "forsvant" også gatene i Bamako. Nå er det hull de fleste plasser igjen, så vi humper oss avgårde til skolen hver dag, i alle fall et stykke av veien.
Jon Ivar har vært i Abidjan i to uker. Siste innspurt med prosjekt, regnskap og informasjon til arvtageren av oppgavene hans. Han er ventet hjem kl. 01 natt til 17. mai - uten pc og uten arbeid. Jeg så fram til at han de neste to ukene kunne lage frokost, middag og kvelds til oss..... Drømmen varte en stund, men i neste uke skal han til Narena for å gjøre ferdig noe på et hus der inne. I skrivende stund er han i bryllup på Golf Hotel til den norske ambassadesekretæren i Abidjan.
Jeg har vært på konferanse om H1N1. Leger og sykepleiere i det internasjonale miljøet satte av en lørdag formiddag til å orientere om influensaen. I tillegg til informasjon og gode råd ble det delt ut både dvd og Germ-X (bakteriedrepende håndvask). Og Jon Ivar som misjonens utsendte har handla vaksine i Abidjan, for den finnes ikke i Mali.
Teacher Appreciation Week - Dette er en uke som feires i Amerika i begynnelsen av mai hvert år. Og amerikanerne tar med seg sine tradisjoner til Afrika. Så i en hel uke har foreldra til elever på BCA vist oss lærere at de setter pris på oss. De har kommet og servert oss deilig snack (kaker, frukt, drikke +++) i første friminutt. I dag ble vi i tillegg servert en nydelig varm lunch rundt et fint pådekket bord med rolig musikk og levende lys. I morgen (lørdag) er vi bedt ut på lunch med ett foreldrepar. Foreldre har passet elevene i friminutta gjennom hele uka. Foreldre og elever har kommet med både gaver og fine takkekort. Må si det varmer litt - faktisk ganske mye, for jeg går ikke rundt hver dag og tenker på at det jeg gjør er så viktig for noen andre. Men denne uka har noen virkelig vist at de setter pris på det vi gjør på skolen! Vi tenker av og til at amerikaneren har mange ting de feirer - og det har de, men vi skal ikke flire av alt sammen. Kanskje det ikke hadde vært så dumt å videreføre denne tradisjonen til flere land?
BCA mangler forresten flere lærere til høsten. Et stort bønneemne at de snart kan komme på plass. Uten skole er det mange som ikke kan være misjonærer her ute. Men BCA lønner ikke lærere. De må selv skaffe underhold fra sine kirker/misjoner i hjemlandet. Dette gjør at det kan ta litt tid fra en har lyst å dra til Mali til dess at en faktisk er på plass.
Jeg skrev May 15 på tavla i dag. I vinter tok det meg flere måneder å innse at det ikke var sommer lenger i Norge. Nå strever jeg like mye å tenke at det ikke er snø lenger. Jeg har funnet fram flagg og servietter til søndag. Og med en tiåring i huset som den siste måneden har høyt og tydelig proklamert for alle at "I would rather celebrate the 4 th of July than the 17 th of May", så er det gjerne på tide at vi tar et opphold i Norge nå :)
En av de største forskjellene ved denne avreisen og de to tidligere gangene vi har reist fra Afrika, er at før har vi reist fra norske kollegaer og venner som vi har truffet igjen i mange sammenhenger i Norge. Nå reiser vi fra internasjonale venner og kollegaer som vi mest sannsynlig aldri kommer til å treffe igjen. Dette gjelder for oss voksne, men det gjelder også for Hanne og Håvard. De har knyttet mange sterke bånd her ute og fått venner på kryss og tvers i verden med det til felles at de har vært i Mali. Jeg satt i går og la inn en del sanger på mp3 spilleren til Hanne, sanger som vi har sunget i kirka, på søndagsskolen og på BCA. Minner som det for håpentligvis vil bli kjekt å ta fram en vinterkveld i Norge. Men i går ble det for sterkt å ligge på sofaen og lytte til de sangene. Vi har forresten solgt sofaen til de nye leieboerne i huset her....
Vel, ettersom jeg faktisk har klart å komme i gang med et nytt blogginnlegg, kan jeg jo fortsette å fortelle litt om hva som har skjedd her de siste ukene.
Årets første skikkelige regnnatt kom denne uka og senket temperaturen både ute og inne. Har liksom frøset litt i det siste, og da jeg så på gradestokken, så var jo ikke det så rart, med bare 29 grader inne og 32 grader ute..... Måtte slå av aircondition i natt.
Med regnet "forsvant" også gatene i Bamako. Nå er det hull de fleste plasser igjen, så vi humper oss avgårde til skolen hver dag, i alle fall et stykke av veien.
Jon Ivar har vært i Abidjan i to uker. Siste innspurt med prosjekt, regnskap og informasjon til arvtageren av oppgavene hans. Han er ventet hjem kl. 01 natt til 17. mai - uten pc og uten arbeid. Jeg så fram til at han de neste to ukene kunne lage frokost, middag og kvelds til oss..... Drømmen varte en stund, men i neste uke skal han til Narena for å gjøre ferdig noe på et hus der inne. I skrivende stund er han i bryllup på Golf Hotel til den norske ambassadesekretæren i Abidjan.
Jeg har vært på konferanse om H1N1. Leger og sykepleiere i det internasjonale miljøet satte av en lørdag formiddag til å orientere om influensaen. I tillegg til informasjon og gode råd ble det delt ut både dvd og Germ-X (bakteriedrepende håndvask). Og Jon Ivar som misjonens utsendte har handla vaksine i Abidjan, for den finnes ikke i Mali.
Teacher Appreciation Week - Dette er en uke som feires i Amerika i begynnelsen av mai hvert år. Og amerikanerne tar med seg sine tradisjoner til Afrika. Så i en hel uke har foreldra til elever på BCA vist oss lærere at de setter pris på oss. De har kommet og servert oss deilig snack (kaker, frukt, drikke +++) i første friminutt. I dag ble vi i tillegg servert en nydelig varm lunch rundt et fint pådekket bord med rolig musikk og levende lys. I morgen (lørdag) er vi bedt ut på lunch med ett foreldrepar. Foreldre har passet elevene i friminutta gjennom hele uka. Foreldre og elever har kommet med både gaver og fine takkekort. Må si det varmer litt - faktisk ganske mye, for jeg går ikke rundt hver dag og tenker på at det jeg gjør er så viktig for noen andre. Men denne uka har noen virkelig vist at de setter pris på det vi gjør på skolen! Vi tenker av og til at amerikaneren har mange ting de feirer - og det har de, men vi skal ikke flire av alt sammen. Kanskje det ikke hadde vært så dumt å videreføre denne tradisjonen til flere land?
BCA mangler forresten flere lærere til høsten. Et stort bønneemne at de snart kan komme på plass. Uten skole er det mange som ikke kan være misjonærer her ute. Men BCA lønner ikke lærere. De må selv skaffe underhold fra sine kirker/misjoner i hjemlandet. Dette gjør at det kan ta litt tid fra en har lyst å dra til Mali til dess at en faktisk er på plass.
Jeg skrev May 15 på tavla i dag. I vinter tok det meg flere måneder å innse at det ikke var sommer lenger i Norge. Nå strever jeg like mye å tenke at det ikke er snø lenger. Jeg har funnet fram flagg og servietter til søndag. Og med en tiåring i huset som den siste måneden har høyt og tydelig proklamert for alle at "I would rather celebrate the 4 th of July than the 17 th of May", så er det gjerne på tide at vi tar et opphold i Norge nå :)
26. april 2009
Retreat
Da har vi kommet hjem igjen etter fire dager på retreat sammen med alle de norske misjonærene i Mali. 39 voksne og 25 barn ble det da Normisjon (MPN), NMS/Frikirka (MELM) og NLM (Melci-Ma) samlet små og store sammen. 
I tillegg hadde vi besøk av Sven og Anne Kristin Aasmundstveit + tre ungdommer fra Norge. De stod for bibeltimer, familiesamling, noe av barneopplegget, kulturkveld og mye sang.
Retreatet generelt var det MELM som arrangerte i år. Neste gang (om to år) er det Melci-Ma som skal være arrangør.
Innimellom programpostene ble det mye tid til avslapping rundt og i bassenget - noe mange satte pris på.
Vi hadde også volleyball og ballongleken med diverse ulike utfall.
En egen time til isspising var det også satt opp, og køen var lang av forventningsfulle nordmenn i ulik størrelse da Jon Ivar kom med kjølebagen som inneholdt 10 liter is.
Ellers har vi disse dagene lært at Hotel Mandé i Bamako serverer kylling minst en gang, gjerne to ganger for dagen:)
I tillegg hadde vi besøk av Sven og Anne Kristin Aasmundstveit + tre ungdommer fra Norge. De stod for bibeltimer, familiesamling, noe av barneopplegget, kulturkveld og mye sang.
Retreatet generelt var det MELM som arrangerte i år. Neste gang (om to år) er det Melci-Ma som skal være arrangør.
Innimellom programpostene ble det mye tid til avslapping rundt og i bassenget - noe mange satte pris på.
Vi hadde også volleyball og ballongleken med diverse ulike utfall.
En egen time til isspising var det også satt opp, og køen var lang av forventningsfulle nordmenn i ulik størrelse da Jon Ivar kom med kjølebagen som inneholdt 10 liter is.
Ellers har vi disse dagene lært at Hotel Mandé i Bamako serverer kylling minst en gang, gjerne to ganger for dagen:)
20. april 2009
Quo Vadis?
Hvor går veien videre?
Ja, dette spørsmålet dukker opp noen ganger i livet, for noen gjerne oftere enn for andre.
Ja, dette spørsmålet dukker opp noen ganger i livet, for noen gjerne oftere enn for andre.Vi reiste denne gang til Afrika for en periode på to år, og vi har hatt to fantastiske år her ute. Fått stått i et meningsfylt arbeid, fått mange nye venner, Hanne og Håvard har hatt en unik skolehverdag og vi har fått være friske og ikke minst trygge i Mali. Arbeidskontrakten vår med NLM går ut om to måneder. Huset er sagt opp, flybillettene kjøpt og med klumpen i halsen begynner vi nå så smått flytteprosessen. Vi sorterer: Gi bort, kaste, ta vare på, gi bort, kaste.... Om åtte uker setter vi oss på flyet fra Bamako og folk spør oss: Hvor drar dere da? Ja, hvor drar vi da?
Svaret er enkelt: Vi vet ikke. Det vi vet, er at vi er ikke ferdig med Mali og Vest-Afrika. Vi skulle gjerne ha vært her lenger om ting la seg til rette for det. Vi har pr i dag hverken jobb eller hus som står og venter på oss i Norge. Campingvogna vår på Åpta (Farsund) blir nok basen vår i sommer. Hvor og når vi flytter containeren vår med alt innboet vårt, gjenstår fortsatt å se.
Vi har et ønske om at Hanne og Håvard skal få kunne fortsette på en skole der det er lov å be for maten, på en skole der man tar elevene med på gudstjeneste, der det er ok å starte dagen med bønn og der Bibelen er rettesnor i undervisningen. Vi har sett hva det har fått bety for dem disse åra i Afrika. Og det vil ikke ha mindre betydning i Norge!
Vårt Quo Vadis spørsmål tar mer tid og energi fra oss enn vi har å gi slipp på akkurat nå. Timer foran pc'en på let etter hus og jobb gir både korte netter, stiv nakke og hodepine. Mest av alt ønsker vi å få være der Gud hadde tenkt å ha oss. Vi har fått erfare så langt i vårt liv at Han har hatt en vei for oss (selv om Han ofte har vist oss den i tolvte time). Vi tror Han har det denne gangen også. Vår bønn er nå å få leve i den fred om at Han vil vise oss veien videre når tiden er inne for det og å få ha ro til å gjøre arbeidsoppgavene våre her i Vest-Afrika disse siste ukene.
p.s. NLM mangler en lærer i Narena fra høsten (jeg har noen barn og en mann for mye til at jeg er en aktuell kandidat til den jobben) MEN er du singel, har du lærerutdannelse og har du lyst å jobbe på en liten skole med 1-2 elever i noen år, så ta kontakt med hovedkontoret til NLM ASAP.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
