Brødretreff i Lyngdal

Vi er veldig glad for at alle søskena Friborg er glad i å reise på bibelcamp. Og at både de og et søskenbarn er glad i å være på ferie på Lyngdal Bibelcamp er jo ekstra koselig for oss, som dermed hadde masse slekt i nærheten i en hel uke. Jon Ivar har kjørt campingvogner i skytteltrafikk for at alle skulle få ha tak over hodet, og det kom vel med med alt regnet som de fikk med på kjøpet på bibelcampen denne uken.... (Marit med familie var nedover noen uker tidligere, men det var ikke mindre regn da).

Håvard og Hanne har vært mye nede på bibelcampen denne uka, sammen med søskenbarna, mens vi her hjemme har stått over kassene. De har fått en oppfriskning på hvilken tante som hørte til hvilken onkel og hvem søskenbarn som hadde hvilken far... :) De har også blitt godt kjent med to tremenninger som også var her nede samtidig med resten av slekta.

Midt i pakkekaoset har vi voksne tatt oss litt tid til å være familiære også. Det har blitt både tur til dyreparken, bursdagsfeiringer og tacokveld i forteltet. Noen møter har vi også fått med oss, og det er vi glad for. Det var en stor kvote Friborgbarn som var med i barnekoret på avslutningsdagen av bibelcampen i dag.

Det går i pakking

Det har vært lite med oppdatering den siste uka, men det skyldes at vi står med hodet i kasser, eller har armene fulle av kasser på vei inn i en container. Det gjør således ikke så mye for vår del at det regner ute i dag også......

Vi har som mål å være ferdig å pakke i containeren til 3. august. Etter det hadde vi håpet på to uker ferie på vestlandet. Nå blir den ferien noe krympet da vi må inn på sykehuset igjen den 6. aug med Håvard. Alle prøvene han tok i forrige uke var dessverre ikke like fine, og vi vet ikke ennå omfanget av hva det vil bety. Usikkerheten midt oppi det hele er vel det verste nå.

Det skal gjerne ikke så mye fantasi til å forestille seg at pakkingen gikk litt trått på tirsdag da vi fikk den beskjeden. Hvor er du nå, Gud? Hva vil du med dette? Midt i rotet dukket det opp et gammelt kort som vi hadde fått som en bursdagshilsen fra venner i Elfenbeinskysten. "Vær ikke redd, for jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, ja, holder deg oppe med min frelserhånd." Jes, 41, 10

Vi venter på neste trekk fra Gud, og ber om visdom og styrke til å vandre på hans veier. Vi er glad for alle som har tatt kontakt og sier de ber for oss denne sommeren.

Irene

Tøffeste gutt i Kvås

Ja, han bor her hos oss!
Etter å ha vært tvunget til å være våken i hele natt, har Håvard i dag tatt både EEG, EKG og MR på sykehuset i Kristiansand.

Dersom du lurer på om det ikke er travelt å reise fram og tilbake til sykehuset midt i pakking og "ferie", så kan jeg stadfeste at det er både travelt og vanvittig frustrerendes og dessuten uforståelig. Krefter som vi skulle ha brukt på pakking og avskjed med familie og venner, har den siste tiden blitt brukt opp på helt andre ting. Å skulle pakke ned et hjem for å dra til Mali samtidig som spørsmåla tårner seg opp omkring ett av barnas helse, det ER vanskelig.

Dersom du som leser dette, ber, så er jeg så frimodig i dag at jeg ber deg om å be for situasjonen vår og for Håvards helse. Heldigvis blir det hele fulgt nøye opp fra sykehusets side, men siste kontroll er satt til siste uke i Norge. Da hos overlegen på barneklinikken og rådgivende misjonslege for Vest-Afrika feltet (en og samme person). Men det var det å leve i denne usikkerheten i mellomtiden....

"La meg dra omsorg for mine barn, mine henders verk", sier Herren. Be om at jeg får leve i den freden både når det gjelder Håvard og oss andre i denne tiden.

Irene

Sirkuset er i gang

Så er det altså i gang, bilen, båten, firehjulingen er seld, videokassettane kasta, fotoapparat kjøpt og visumsøknad sendt. Og for ikkje å gløyme: første tingen er plassert i containeren. Trass surt vèr valde vi å starte med ein varmeomn. Vi har 2 mål ved som vi kan brenne på om det skulle bli kaldt, ved vi ikkje har tenkt å ta med til Mali eller plassere i container. For tida er vel den vel så koseleg som stua.

Jon Ivar

Utsikt til eit rikt liv i Guds hand!

Det er ikkje berre utsikta som har endra seg, men også innsynet. Skiboksen vår vitnar om mykje farting og mange flotte opplevingar. No er containeren på plass og vitnar ugjenkalleleg om at pakkinga kjem vi ikkje utanom. Bilen, båten, trampolina og atv'en er seld. Sekkar og posar med kle har hamna hos slekt og Fretex. Noko er også kasta, utruleg kva vi dreg til hus og samlar på! Vi hadde med 10 m3 meir til Kvås enn det vi har plass til å stable bort. Gode råd og hjelp mottas med takk.

Jon Ivar

Store dager!

Det er ikke hver uke vi feirer både 18 og 40-års dag i huset, men det gjør vi altså denne uken! Kinarestauranten i Farsund med påfølgende marsipankake i campingvogna satte en fin ramme rundt dagen for mor og sønn.

Takk til familie og venner som stakk innom denne uken!!

(foto: Øyvind Friborg)

Kommentarlinken under kan gjerne nyttes til gratulasjonshilsener :)

Vi er på ferie

For tida er vi heimom enkelte dagar for å ordne litt som å selje bil og kaste boss. Elles er vi å finne på Åpta.

Evangelist Samuel er død

For noen dager siden kom denne triste meldingen fra Vest-Afrika. Vi har sakset fra mail fra Bergfrid Almelid, en av våre misjonærer i Mali:

Det er uverkeleg og trist å måtte meddele at evangelist Samuel i Dioman (i Touba fylke, Elfenbeinskysten) døydde i natt, i tretida. Vann i lungene, meir veit eg ikkje. Jacques som er i Abidjan ringde meg på onsdag og bad om hjelp til å få transportert Samuel til sykehus (i Bamako). Situasjonen var kritisk alvorleg i fylgje pastor Pierre som Jacques hadde hatt telefonkontakt med. Pastor Pierre ringde i går (til Abidjan) og sa det var ikkje sikkert Samuel stod det over. Og i natt døydde altså denne fredsæle mannen.

Merkeleg å tenkje på at to av "våre folk" i nord, som er sett til å ta vare på "hjorden",blant mahoufolket, har vore ramma i det seinare. Fyrst pastor Pierre med hjerneblødning og lammelse i påska, og no at Samuel ikkje lengre er blant oss.

Då vi var i Elfenbeinskysten i mai, vitja vi Samuel og familien i Dioman. Det var ein gild ettermiddag og kveld.Folk tala vel om han i landsbyen og gav han eit godt vitnemål. Måtte det Samuel har sådd av Gudsnærver og godleik, av bøner tll Gud, gje si frukt i rette tid. Måtte hans død tene til Guds ære og blant mahoufolket i Dioman.

Det er ikkje fritt for at eg spør meg sjølv: Kva vil Gud med mahoufolket? Kva plan har han for dei? Kvifor har Gud tillete sjukdom og død hjå sine tenarar? Måtte vi gå inn i bønekamp for mahoufolket, for kristenflokken. Må Gud sjølv reise opp sine vitne.

SKYPE

Dersom du vil ha kontakt med oss medan vi er i Mali vil vi tilrå bruk av e-post og skype.

Skype er eit program du kan installere på datamaskina di og som gjer at du kan snakke gratis med oss (og andre??, nei det vil du vel ikkje!!). Når du startar programmet vil du sjå om vi er på nettet og i så fall kan du ringe oss. Du kan også skrive til oss der. Er vi på datamaskin, kan vi svare umiddelbart og føre ein samtale på den måten. Er vi ikkje logga på, ser vi det seinare og kan svare deg. Last ned programmet her.

NB! VIKTIG! Får du e-post om oppdatering av SKYPE, så ver på vakt, det er er stor sjanse for at det er ein såkalla trjojansk hest. Ikkje opne vedlegget til den e-posten.

For å leggje oss til i Skype, søkjer på "irenebelt" for å få oss som ein av kontaktene dine.
e-post: jon.ivar(a)friborg.no og ifriborg(a)online.no
(@ er bytta ut med (a) for at ikkje andre skal søke etter adressa og sende oss søppelpost)

Lukke til

JonIvar

PS! får du det ikkje til prøver du denne:

Bibelen er ei spennande bok!

Eg såg nett «Prinsen av Egypt». Neppe eksakt slik det skjedde, men likevel…

Det fekk meg til å lese dei første kapitla i 2. Mosebok med fornya inspirasjon. Ein gong i ein bibeltime har eg notert meg at Moses mange gonger protesterte på Guds kall. I alle fall 8 gonger finn eg det i min Bibel, det var før han dei starta på vandringa ut av Egypt. Moses hadde fokus på seg sjølv, som mordar, som svikar og som ein verken folket eller Farao ville høyre på. Men i kap 3 aleine, viser Gud til seg sjølv langt over 20 gonger. Fokus er ein annan stad. Er det litt av det å sjå livet sitt i eit himmels lys?

(seglar eg utan kontroll på Nilen?)

http://www.judeninmutterstadt.org/site1/text15d.htm

«Er eg den mannen…?» sa Moses. «Gå no berre..» svara Gud til han to gonger (i alle fall). Den siste tida har vore prega av mykje håp og glede med tanke på ny utreise, men kanskje like ofte motspørsmål om kor bagasjen skal plasserast og om vi burde kjøpt nytt hus før vi reiser, maktar vi dette osv.

Eg les for tida også boka om David av Charles R. Swindoll. David hadde jammen mange opp og nedturar og ei lang ørkenvandring før han blei konge. Fleire år tok det, eg føler kanskje eg har like mange turar i berg og dalbanen (eller fleire?) på berre nokre veker.

(av og til på heilag grunn)
http://undervisning.folkekirken.dk/billedbase/billederBB/nr47.jpg

Det er i alle fall sikkert at eg blir avhengig av Gud, Herren for å kunne reise ut til ny periode og at vi treng mykje forbønn for å bli verande i den posisjonen medan vi er ute. Så er det tappande på eigne krefter og vi er avhengig av kraft for kvar dag både i tida fram til utreise og i dei oppgåvene vi skal inn i.

Jon Ivar

Stadig på kurs

Denne gangen var det jeg, Irene, som vart invitert til å være med på kurs. 2 dager i slutten av juni var jeg på Gå Ut Senteret, Hurdal, sammen med nye ettåringer/miljøarbeidere og lærere til skoler i utlandet for flere misjonsorganisasjoner. NLM og NMS var i flertal. Det ble både faglig og åndelig påfyll disse dagene og jeg ble flere bekjentskap rikere.

Særlig kjekt var det å bli kjent med Espen Kvamme som skal være ettåring i Mali (for NLM) og som reiser ut sammen med oss. Det var også kjekt å treffe Håvard og Ane som skal være ettåringer for NMS i Sevare og Douenza, en dagsreise nord øst for oss.

(noen av deltakerne)

Vi som var samlet på Gå Ut Senteret disse dagene skal ut til oppgaver i minst ti ulike land.

Irene