Visste dere at ...

Visste dere at jeg har min egen bensinstasjon her i Mali, ja, faktisk opp til flere. Og egne bensinbiler...

Hilsen Hanne

13 år sidan sist

NB! Dette innlegget er berre for spesielt interesserte.

Det er ikkje ofte eg har kjensla av å oppleve 17 mai, julaftan og fødselsdag på same tid. Men i går var det eit av desse få tilfella.

Ikkje sidan eg tilfeldig kom over nokre boksar i Abidjan i 1995 har eg drukke Hires. Ein brus som onkel Nils (min morbror) laga i mange år og som hadde fast plass i alle stor høve som dåp, konfirmasjon, bryllaup og jul.

Det er ikkje ofte eg er mot genmanipulert mat. Men det har slike uheldige konsekvensar at det ikkje er rå å få tak i Hires/Root Beer i Noreg. Det er verkeleg ei skam.

Men altså i Bamako, med nokre av våre gode amerikanske ambassadevener fekk eg i går ein boks og nytte den vel der på bassengkanten. Takk til Stan og Christy. Men ikkje nok med det , eg fekk med to boksar heim også. Dei to skal også nytast med nesten sanselaus glede og igjen takk til Stan og Christy samt onkel Nils som let oss få del i denne drikken for mange år sidan.

Dioman

Vi har lenge vore opptekne av kven som kan reise til Dioman etter at evangelist Samuel døydde i fjor sommar. Det har vore i hendene på kyrkja i Ouaninou, medan vi har vore ein støttespelar i prosessen. Vi kan nok vere skuffa over ein del av det som skjer i ein slik prosess. Her som i Noreg ser vi at dei som gjerne har mest ureint mjøl i posen sjølv, er dei største motstandarane for nye tiltak.

Vi håpte lenge at Abraham skulle få reise dit. Han er ein moden kristen med eit godt vitnesbyrd, og han var sjølv klar til å flytte til Dioman. Men mange i kyrkjelyden stemte imot det, og no i vår døydde også faren hans. Dermed vart det naturleg at han flytta heim til landsbyen sin som er om lag 15 km frå Dioman.

Så har vi ein av dei nye kristne som har akseptert å reise dit. Han er ein av dei to som vart døypte på bibelkurset i år. Han har vakse opp med misjonen og misjonærane som nabo. Han har også ein storebror som har vore ein kristen i lengre tid.

Med sykkel kan han få besøk av Abraham om søndagane. Slik kan desse to saman vere vitne i Dioman. Ingen av dei er lønna av misjonen. Arbeidet på åkeren skal vere levebrødet. Afrikanske teltmakarmisjonærar.

Ver gjerne med å be for desse to og at dei må få ha eit godt vitnesbyrd der dei ferdast.

Misjonsløp

Det er mange måter å samle inn penger på til misjonen. Russen på Sygna er i år som i fjor en viktig medspiller i arbeidet her i Vest-Afrika. De samler inn penger - mange penger - på mange måter.

I går gikk vårens misjonsløp av stabelen på idrettsbanen i Balestrand. Mange løp - langt, mens andre hadde det mer komfortabelt....

Men penger ble det ut av det. Over 130.000 kroner klarte denne gjengen å samle inn til misjonsprosjektet deres i Mali/Elfenbeinskysten på 1,5 timer. Det står respekt av slikt!
(bilda er lånt fra skolens hjemmeside)

Ny merkedag for radioen

I dag skal våre nasjonale medarbeidarar for fyrste gong lage radiosending på direkten. Det skjer i studio i Abidjan. Då skal, for fyrste gong også, evangelisten vår der invitere til forsamlingslokalet vårt der. Vi håper det er med og aktualiserer sendingane og skaper trongen til å kome i kontakt med andre kristne.Studio i Abidjan

Vi ynskjer å kunne flytte radioteamet tilbake til Abidjan, slik vil dei kunne ha fleire sendingar på denne måten, samt ha andre aktuelle opptak i bydelane og i forsamlingslokalet.

Fatou og Somaïla

Tilføyd fredag:
Vi har nå fått informasjon om at radiosendingen var veldig vellykket!! Se Sæths blogg.

Uro i den maliske skolen

Lærerne i den offentlige skolen i Mali valgte mandag denne uka å gå ut i streik. Dagen var nøye planlagt. Dette var nemlig en viktig eksamensdag for mange av studentene her i landet. Ved å gå ut i streik en slik dag, ville de skikkelig bli lagt merke til, og det var ett av deres mål. Lærerne er misfornøyde med lønnen sin og vil ha mer penger, andre kilder sier de ikke har fått utbetalt lønn på en stund.

Hva førte dette til? Jo, studentene i de offentlige skolene fikk ikke tatt eksamen. Studenter på ulike private skoler, derimot, kunne mandag morgen begynne sin eksamensdag. Men ganske raskt ble de avbrutt av studenter fra de offentlige skolene, som slett ikke ville at disse andre studentene skulle få bedre utbytte av skoleåret enn dem selv. De gikk i gang med å ødelegge skolebygninger og inventar, stjele utstyr, voldshandlinger oppstod og eksamensdagen var ødelagt for alle studentene. Andre igjen lot sinnet sitt gå utover småskoletrinn, som i alle fall ikke hadde eksamen denne dagen.

De maliske skolene ble stengt og flere er stengt fortsatt. Det er ikke satt noen dato for når de åpner igjen. Streiken er uheldig for alle studentene som nå ikke får gjort sine eksamener som planlagt, og som i verste fall får et blankt år å vise til.

Vi har så langt opplevd Mali som et særdeles fredelig land og folket her som et rolig og sindig folk. Men nå er befolkningen selv bekymret over hva studentene kan finne på av dumme handlinger i kjølvannet av det som startet mandag. Det er blant annet mye stjeling i byen for tida.

Politiet øynet nok uro på mandag, for de var på plass rundt skolene, spesielt de private, allerede før skoledagen startet. Våre 1. og 2. klassinger på BCA måtte gå inn fra utegymmen sin på grunn av uro fra omliggende skoler. Heldigvis har vår skole fått være i fred så langt. Vi er nok ikke målgruppa deres, men i opphetede situasjoner vet en aldri hva folk kan finne på.

Irene

Bak tegnebordet igjen

Arbeidet som stedlig representant byr på meget varierte oppgaver dette året. For tiden er Jon Ivar bygningsmann og har flere folk i arbeid fra morgen til kveld. Murer skal støpes, dører flyttes, vegger males, basseng graves, trær kuttes og kjekkest av alt: Kjøkken skal lages :-)

Jon Ivar har dermed tatt fram PC'n og sitter og koser seg med å tegne kjøkken og finne best mulig løsninger for ett og hitt. Ikke mindre enn to kjøkken skal på plass til 1. august i det nye huset misjonen har leid som kontor, gjestehus og bolig. Da kommer det vel med arbeidserfaring fra Hamran kjøkkenfabrikk, som Jon Ivar også har rukket å få med seg her i livet.

Denne uka gikk det første flyttelasset med kontorutstyr fra den ene siden av elva Niger og over til den andre siden. Senere flytter gjestehusmøbler og inventar etter. Nå får vi samlet alt på ett sted og håper på en mer lettvint måte å administrere det på.

Jon Ivar har allerede fått prøvd ut sin nye arbeidsvei, og det tok nøyaktig fem minutter på sykkel.

Jon Ivar tar en pust i bakken og nyter utsikten fra taket på det nye boligkomplekset