16. april 2008

Hverdag igjen

Vi prøver fortsatt å leve på de gode minnene fra turen vår til Elfenbeinskysten. Samtidig ser vi at hverdagen har innhentet oss for fullt her hjemme.

Det er merkbar forskjell å jobbe i 43 graders varme i stedet for 34. Tenk deg å sitte i en taxi, uten noen form for air condition, i denne varmen, på vei til lege med et sykt barn på fanget, mens trafikken har korka seg helt rundt deg. Da titter man opp på himmelen og ønsker seg en sky foran sola. Den kom forøvrig ikke, og vi var våte da vi kom fram til legen. Hverdag i Mali.

To dager denne uka har gått med til å reise fram og tilbake til lege og sitte på legekontor å vente på røntgen og blodprøver for så å dra til apoteket og kjøpe medisin, den ene sorten den ene dagen, en ny sort neste dag. Et av barna tråkka på en torn på søndag som førte til store smerter mandag og enda verre på tirsdag sammen med en rød, hoven og varm fot. Nå er foten ikke i bruk. Heldigvis ikke noe som skjer hver dag men dog en hverdag.

De tre siste dagene har jeg derfor måttet få vikar for meg på skolen for deler av skoledagen. En "småbarns"mors hverdag.

Klokka er syv om kvelden. Far i huset kommer hjem, 12 timer etter at han dro ut. Når antall oppgaver på kalenderen har økt i løpet av dagen i stedet for minket etter alle disse timene på jobb, kommer frustrasjonen. Når en innser at dagen i morgen heller ikke har nok timer til å få unna alt det en skulle ha gjort, setter frustrasjonen seg i skuldre og rygg. Hverdag i Mali.

Heller ikke i dag var bilen ferdig på service når den skulle. Bare den fjerde i rekka denne uka. Kom igjen senere. Taximannen smiler over mer inntekt. Jeg har forresten ikke lagt merke til at bilene andre steder trenger service så ofte som her, og av en eller annen grunn (uttales bilansvarlig) havner alle disse bilene hos oss når de skal til behandling. Hverdag i Mali.

Arbeidsdagen er ikke over ennå. En telefon ringer. En tolk må melde avbud. Ny utfordringer for ham som har satt opp timeplanen for neste dags utflukt. Noen telefoner må tas, noen omrokkeringer gjøres. Det ordner seg også denne gangen. En ny telefon ringer. Mannen som Jon Ivar skulle besøke i kveld, var ikke kommet hjem ennå. Et nytt møte avtales - i morgen. Telefonen ringer igjen. En potensiell bilkjøper vil svært gjerne se bilen - helst i kveld. Bilen står på andre sida av byen. De avtaler å treffes neste dag. Hverdagsglimt fra Bamako.

Klokka har blitt halv elleve. Det er 34 grader ute OG inne. Viftene går på fullt, men du er svett likevel. Vi stuer oss sammen på et rom med aircondition når vi skal sove. Vi er takknemlig hver morgen når strømmen ikke har vært borte i løpet av natta. Hverdag i Mali.

Alt dette tatt i betraktning - da blir det plutselig ikke så ille det at nattevakten vår på de to ukene vi var bortreist hadde klart å bruke like mye vann som det hele familien vår gjør på èn måned. Men det er jo likevel litt surt når det går på vår teller. Enda en hverdag i Mali.

Ingen kommentarer: