8. september 2007
Første skoleuke
Mamma og Espen (ettåring/miljøarbeider) har vært med oss hele tiden, og det har vært bra, for vi forstår jo ikke så mye engelsk ennå. Men litt har vi lært denne uka, og så har vi lært de andre litt norsk.
Skolen vår har 27 elever. I Håvard sin klasse er det 4 gutter. Jeg er alene i min klasse, men jeg er mest sammen med 1st grade (her heter det ikke klasse, men grade!) Da er vi 6 stk, fire gutter og to jenter (jammen bra for Sarah at jeg kom!) De andre fem kommer fra Amerika, Canada, Nigeria og Ghana. Jeg har en veldig snill og grei lærer, men dessverre er hun bare vikar til den egentlige læreren for 1st grade kommer om to uker. Da skal Mrs Cochrone tilbake til sin klasse på ungdomstrinnet.
I dag hadde vi pop-corn party! Når vi jobber bra, tar Mrs Cochrone en håndfull pop-corn opp i et glass, og når glasset er fullt, har vi pop-corn party. Vi fikk se på film mens vi spiste pop-corn.
Hver dag har vi spelling, reading, handwriting, bible lesson, og mye mer. Når det er matematikk, har jeg en lærer helt for meg selv, fordi jeg er eneste 2nd grader. Og det er mamma!! Jammen bra jeg har en lærer til mamma. Hun er også læreren vår i norsk, samfunnsfag og Krl. Da følger vi noe som heter Globalskolen, men det må jeg fortelle om en annen gang.
Vet dere hva jeg torde i dag? Jeg leste høyt på engelsk fra leseboka vår!! Det var litt nifst, men det gikk bra. Og så lærte vi left, right, near and far, og for å lære det enda bedre lekte vi noe som var nesten som tampen brenner. Det var gøy!
Hver fredag er det fellessamling for hele barnetrinnet. Til i dag hadde klassen til Håvard øvd inn et dramastykke om Daniel i løvehulen, og Håvard spilte Daniel.
Skolen begynner kl. 07.30, så vi må reise hjemmefra kvart over syv. Vi har to pauser for dagen. Da er vi mye ute og leker på nabotomta til skolen. Der er det flere lekeapparater og plass til å spille fotball, eller egentlig kaller de det Soccer. For å komme til lekeplassen, må vi gå gjennom tunet til en afrikansk familie. De sitter som regel ute og lager mat når vi kommer forbi. Vi har en afrikaner som passer på oss når vi har friminutt. Han kan ikke engelsk, bare fransk og bambara.
Nå skal jeg ut i hagen og bade for jeg er så varm. Hvis du vil, så kan du se noen bilder fra skolehverdagen min her.
Hilsen Hanne
7. september 2007
Tur til Narena
Det var kjekt å se familien Selstø igjen, denne gang i hus og virke i Narena. Hanne og Hedda (5 år) fant fort tonen på det rosa jenterommet.
Vi var også innom koren (tunet) til ordføreren i Narena, som helt fra starten av har fungert som en god støtte og veileder for misjonærene i Narena. Håvard himlet med øynene da ordføreren fortalte at han hadde 14 barn. Men det var med to koner da…..
Før vi dro fra landsbyen var vi innom tomta der det nå bygges to boliger, tenkt til Kjersti Gangstø og Svanhild Fidjeland. Tor Ove Haga kommer ut i oktober for å gjøre disse ferdig, og damene håper å kunne flytte inn til jul. Det er også planlagt en familiebolig like ved disse to husene.
6. september 2007
Søndag i Bamako
Søndag ettermiddag tilbrakte vi på et hotell 5 min kjøring fra oss. Der var det et stort badebasseng så vi fikk både kjølt oss ned og mosjonert litt Midt mens vi var der ble det væromslag. Sterk vind og regn kom som kastet over oss, og vi måtte søke ly under taket til restauranten. Ungene ble skikkelig kalde og var aldeles forskrekket over at de kunne fryse i Afrika!!! Like fort som regnet kom var det borte, og vi kunne fortsette bading og en deilig ettermiddag på Hotell Salam. (Ikke Salem om noen tror vi har skrevet feil!!)
Etter fem dager i Mali så vi i dag den første personen utstyrt med gevær. Det var på Hotellet. Han satt ute, foran doen/omkledningsrommet!!! Det var visstnok en del amerikanere på hotellet, i viktig embeds medfør, og de måtte passes på…..
5. september 2007
Ting tek tid.... men ikkje alltid
Hanne og Håvard treng Internett i samband med skulen, dei går på to to skular parallelt, Den engelske her i Bamako og den Internett baserte Globalskulen i Norge. I alle fall skulle eg bestille Internett. Ikkje så raskt og så billeg som i Norge (128/128 kps til 300 kr/mnd for innvigde) men dog. I alle fall får vi det etter kvart det er via radiosignal og såleis lett å installere. Tilbake til køa, etter å hå venta lenge og vel på den rette personen var det fram med identitetspapir og fylle ut skjema for hand i tre eksemplar, sjølvsagt utan blåpapir, om nokon i Norge hugsar kva det er... Så var det å stille seg i ny kø for å betale det som var bestilt, når så det var gjort var det ny kø for å få fylle ferdig papira slik at saka kan gå vidare. I dag ventar eg på at dei skal ringe å sei dei er klar til å komme for installasjonen, eller kanskje i morgon. DET er faktisk raskare enn det Telenor m/fl klarer å prestere. Det står berre att å sjå om det skjer slik det er lovt, det er likevel ikkje annleis enn i i gamlelandet.
4. september 2007
Huset vårt
Vi har fått leie et godt og tjenlig hus her i Bamako. Det ligger utenfor selve sentrum, på vei til flyplassen. (husk at du kan klikke på bilda for å forstørre dei)
Det er på andre siden av byen enn kontoret til misjonen og hvor de andre norske misjonærene (NLM) bor, men vi valgte å bo på samme side av byen som barnas skole.
Amerikanske misjonærer leide huset før oss, og vi har overtatt deres hushjelp. Han virker til å være godt opplært både på ene og andre område. Mamadou heter han, og som alle andre hushjelpere vi har hatt i Afrika, så kan han ikke lese og skrive. Heldigvis kan han litt fransk, så vi kan kommunisere med ham. Ellers er det nytt for oss å ha en mannlig hushjelp. Litt uvant, men så har vi jo en sønn har hatt vaskejobb i et helt år på bygdatunet i Balestrand, og som i sommer vasket på bibelcampen i Lyngdal. Innom kjøkkenet for å gjøre tjeneste der, var han også.
Mens de andre misjonærene pakker seg inn i dyne om natta når gradestokken viser 27 grader, så setter vi foreløpig på ”klimen” (aircondition). Jeg leste i et informasjonhefte vi fikk at det tok 6 uker å akklimatisere seg. Da har vi noen dager igjen…..
Jon Ivar går tradisjonen tro løs på hagen når vi kommer til et nytt hus…. Her var litt å ta av så vi får lysnet opp tilværelsen og slipper at greinen når ned i bassenget :) Så nær som alle stueplanter ble gitt bort tilslekt og venner før vi dro fra Norge. Her dukker de opp igjen, men denne gang i hagen! Vi har også et stort mangotre i hagen, men dessverre må vi vente til mars før det gir særlig frukt. Men papayatreet vårt har frukt på seg nå og kan høstes når frukten har blitt litt større.
De nærmeste naboene på alle kanter er afrikanere som kan snakke lite eller ingenting fransk. Her er det bare å hive seg rundt med å lære bambara… Foran inngangen vår er det et stort tre som gatas menn drikker te under – skygge, må vite, og den er ikke å forakte her ute. De afrikanske ungene springer rundt barføtt og leker i gata, og synes det er stas når Hanne og Håvard kommer ut.
Håvard har blitt den store brødkjøperen her i huset. Han løper villig av sted hver morgen og kveld for å handle brød (les: baguette). Nå kan han handle brød både på fransk og bambara! Kjøpmannen i gata synes dette er så stas at han legger som regel med en godteri eller to sammen med brødet :)
3. september 2007
Første uka i Bamako
Innimellom alle gjøremål har vi vært på besøk til flere av de andre norske misjonærene (NLM) her i Bamako. Lørdag var vi en tur til Narena, for å besøke familien Selstø og landsbyen der (10 mil fra Bamako). Fredag besøkte vi den nye skolen til Hanne og Håvard. De fikk en varm velkomst, og Hanne gleder seg allerede til å skulle begynne på mandag.
Temperaturen holder seg rett under 30 grader foreløpig. Ikke avskrekkende varmt, men fuktigheten for tiden er nærmere 100 %, og den gjør hverdagen rimelig klam. Ungene har diktet et nytt vers på en barnesang fra Norge:
”Det klør, det klør, fidelibom,
Det er det det gjør, fidelibom.
Nå klør det mye mer enn før,
Fidelibom og huttemegtu”.
Heldigvis har det nå kommet nytt vann i bassenget i hagen vår, og Hanne og Håvard har allerede innviet det :)