Fortsatt San Pedro

Vårt faste tilholdssted i San Pedro har vært CMA sitt gjestehus, som ligger langs stranda i byen. Mange år med manglende vedlikehold hadde satt sitt preg også på disse bygningene. Innvendig var mye det samme, bare mer slitt. De samme bilda hang på veggene, de samme gardinene i vinduene. Men alle kjøkkenhyllene var så og si tomme. Uteområdet derimot var ikke fullt så bra lenger. Lekestativet var totalt rast sammen, gjerde rundt tennisbana helt bortevekk. Vindu og myggnett var ødelagt mange steder. Men en koselig vakt og ei flink husvertinne (som var der for ei kortere tid) gjorde alt de kunne for at vi skulle få noen flotte døgn på gjestehuset. Mens det tidligere var amerikanske misjonærer som stod i bresjen, er det nå den lokale CMA kirka i San Pedro som står som eier og drifter ferieplassen vi ble så glad i i løpet av de åra vi bodde i Elfenbeinskysten. Av gjestelista så vi at de tjue forrige overnattingene hadde vært ivorianere selv som hadde brukt plassen, mange på retreat i kirkas regi. Vi ble glad da det forsatt var mulig for oss å leie seg inn der, selv om mye var blitt annerledes på disse åra.

En rusletur på Hotel Balmer gav oss mange gode minner, men hotellet var stengt og i en dårlig forfatning. Det skulle bli rustet opp etter valget – lød det også her. Langs veien traff vi plutselig en av de mest trofaste badevaktene på dette hotellet!
Hotel Sophia, med saltvanns- bassenget, var åpent og bar ikke preg av hva som hadde skjedd i byen de siste åra. Vi hadde en deilig dag der.

Søndag kjørte vi den timelange turen til Grand Bereby, bare for å se et skilt på porten: Hotellet stengt – bading forbudt. Mismodig trodde vi at vi måtte snu, men plutselig kom det en smilende vakt som kunne fortelle at vi kunne bruke stranda så mye vi ville. Det var to solsenger som hadde overvintret ute de siste seks åra, og de fikk vi:) Hotellet hadde vært stengt siden 2002 , men ingenting av det flotte området tydet på manglende vedlikehold her. Eierne var i Sveits og ville komme tilbake etter valget for å starte opp igjen hotell- og resturantdriften. Flere grupper med libanesere hadde også tatt turen på stranda denne dagen, men i motsetning til oss, så visste de at restauranten var stengt og hadde med seg grill og mat selv.

Flere av gatene i SanPedro var bedre enn noen gang før. Det var kommet asfalt mange steder :) Fruktmarkedet midt i sentrum var nå innebygd sammen med flere andre markedsboder. Veien til fiskemarkedet var for tiden stengt, så vi kom oss ikke dit. Men alle fiskebåtene som la ut tidlig tidlig så vi komme tilbake senere på dagen:) Den store havna var også i drift, men ikke med så mange båter innom som tidligere. Den franske skolen i byen, som hadde 140 elever da det smalt i 2004, hadde i dag bare 55 elever, og kun 10 av disse var franske, de andre libanesere eller ivorianere. FN (UN) har en egen base i San Pedro, og den dagen vi reiste derfra skulle de tydeligvis ha en øvelse, for da var alle soldatene samlet ute på gata og holdt på med oppstilling.