6. november 2007

Bønnens makt

(fra Hanne sitt klasserom)
Det siste året har jeg på en spesiell måte fått sett noe av bønnens makt. Denne lærdommen får jeg fortsette å leve i her i Bamako, med stadig nye opplevelser av hva Gud kan gjøre. Jeg er i en unik situasjon der vi som lærerkollegaer kan starte arbeidsdagen vår i felles bønn til Gud.

Amerikanerne har lært meg mye om bønn disse månedene. Ikke noe er for lite eller for stort å be Gud om. Dette har jeg jo levd etter i mange år, og lært videre til mine barn, men her møter jeg folk som lever det enda mer ut i hverdagen. Det er godt når vi kan få be for hverandre der rundt bordet på terrassen en tidlig morgenstund mens dagen fortsatt er kjølig. Det er godt å få legge arbeidsdagen i Guds hender fra før den har startet. Også elevene våre blir nevnt på navn og bedt for i løpet av hver uke. Tenk for et privilegium å få ha barna på en slik skole.

Elevene selv får tidlig et forhold til bønn da første time inneholder bønn i klasserommet. Elevene selv kommer med ting de vil be om, smått eller stort, og Gud hører bønner! I Hanne sin klasse blir alle bønneemnene skrevet opp på en strimmel, og etter hvert som bønnene er besvart, så henges de opp i en lenke i klasserommet. Og lenken har blitt lang!! Så vet vi at Gud svarer på sin måte, og i sin tid. Jeg hadde nettopp dette som tema i 3. klasse. Gud kan ha fire måter å svare på. Han kan si nei, vent, ja, eller ja - og jeg vil gi deg mye mer enn du spør om.

Noen ganger kan vi være i situasjoner der det er godt at noen ber for oss. Ved å være åpen om forbønnsemne har jeg fått oppleve kraften som blir gitt en når en trenger det mest. Derfor tør jeg nå be dere som ber om å huske på Håvard, Hanne og meg når vi nå er "alene" hjemme i Bamako i to uker mens Jon Ivar er på reise. Be om at vi får være friske og trygge, natt og dag.

Irene

Ingen kommentarer: